The adventure of Matatus

I dag ble Sophia, Irene og Bekka med meg og tok Matatu til kirka. Det var så kjekt for meg å få dele litt av mitt afrika med de andre. Veldig glad for det ja :) På vei hjem brukte vi litt tid på markedet ved taxiparken. Jeg kjøpte denne corny, kule veska. Kjempe fornøyd... 120 kr. Eg likar det! :) De viste ikke filmen av meg i dag, noe som egentlig var en stor lettelse for meg. De viste den under gudstjenesten i går, men jeg var akkurat litt for sein til å se det. Don´t care. hehe. Får besøke Edgar en dag på kontoret å se en dag...

Energy kick

Lørdag formiddag fikk jeg mitt ukentlige energiutbrudd. Jeg bestemte meg fort for å utnytte øyeblikket. På med joggeskoa og i med I-poden. Like utenfor porten til huset har vi noen ypperlige bratte bakker. Målet var 3 turer opp og ned. Jeg greide å spurte opp hele bakken en gang. Tenker nok at om jeg fortsetter å gjøre det 2 ganger i uka, så skal jeg før jeg reiser hjem greie å springe alle 3! Litt av et mål, jepp men skal greie det. 

Tid går ikke - tid kommer

Sist søndag da jeg var på det afrikanske danse-showet, ble det fortalt en historie: 

En Ugandisk fisker lå og slappet av i sola en ettermiddag. En hvit mann kom bort til han og spurte…

–      Hvorfor er du ikke ute å fisker?

–      Fordi jeg fiska i går. Da fikk jeg 3 fisker, så jeg gav bort en til naboen og spiste den andre, og den tredje skal vi ha til middag i dag. Så jeg skal nok utpå igjen i morgen en gang før middag.

–      Men hvis du går utpå igjen i dag kan du få mer fisk, og selge den og tjene mer penger.

–      Og så da?

–      Da kan du kjøpe deg en større båt, og bedre utstyr.

–      Og så da?

–      Da har du så godt utstyr at du kan selge mer fisk, tjene mer penger, og kjøpe deg et pent hus.

–      Og så da?

–      Da er du etter hvert blitt en svært rik mann…

–      Og så da? Hva gjør jeg når jeg er blitt rik?

–      Da kan du slappe av.

–      Unnskyld meg mister, hva ser det ut som jeg gjør akkurat nå???

Den største forskjellen på Uganda og Norge for meg, er stressfaktoren. Vi hjemme stresser med alt vi gjør. Tid er vårt største problem virker det som. Vi får aldri nok tid til alt vi må rekke over. Jeg tror at vår mangel på tid gjør at vi går glipp av mye i livet. Men faktum er at tid er et begrep. Et døgn har 24 timer, og som regel sover vi 7 av desse, og prøver å fylle mest mulig inn i de resterende 17 timene. Men det mange ofte glemmer er at der om ikke så mange timer kommer nye 24 timer… er ikke det herlig?  Jeg liker Farris sitt slogan ”Tid går ikke, tid kommer”…

Eg håper at det jeg lærer her om tid, er noe jeg kan ta med meg hjem og dele med DEG! Ønsker alle en strålende torsdag.

Skulle ønske jeg kunne vært 2 steder på en gang akkurat nå… Lene har en stor dag i dag, GRATULERER vennen! Og min kjære Cassandra reiser snart til Gran Canaria for 6 måneder. Kjenner meg litt trist med tanken på at det er såå lenge til jeg får se henne igjen, men igjen – Tid kommer...

Variert innhold

Lørdag var igjen planen og samle litt farge på den bleke kroppen, men regnet og tordneværet kom snikende igjen. Alle de andre jeg bor med skulle jobbe, så jeg hadde hele dagen for meg selv. Jeg drog fram joggeskoa og I-poden og satte av gårde. Jeg løp ned til butikken. Kjøpte meg litt digg og løp hjem igjen. Å løpe i regn, det er herlig det. Bare elsker temperaturen når det regner. Mmmm. Resten av dagen satt jeg i senga mi. Så film, leste bok, og skrev dagbok. Det var helt fantastisk. Første dagen min med så mye alenetid. Love it J

Søndag morgen møtte jeg Solange, Jane, Laura og Joana på Javas for å spise frokost. Jeg hadde noen fluffy pancakes med jordbær og sirup. Enormt godt! Vi gikk sammen til kirka kl 10. Etter gudstjenesten var jeg, Laura og Christina på shopping et par timer. Jeg kjøpte kun et par sokker og et par sko. Men veldig fornøyd med det.

Laura kjørte meg hjem så jeg fikk skifta klær og henta ny ladning med cash, så bar det tilbake til Javas. Der møtte jeg Brian (en jeg har møtt gjennom Solange) og Kelly (ei fra Belgia). Vi henta ei jente til som heter Judith før vi kjørte ut av byen. Det var Kellys bursdag på søndag, så hele dagen var etter hennes ønsker. Vi gikk på et slags afrikansk danseshow. De tok for seg tradisjonelle danser fra ulike stammer. Enormt kult, men noooe langtrukket. Etterpå avslutta vi kvelden med pizza, før Brian kjørte oss hjem hver til vårt. 

I går var det åpning av nytt babyhjem i Suubi. Det er kjekt å være en del av de som planlegger og steller i stand, og jeg liker ekstra godt det at jeg så lett kan komme innpå folk når jeg er der for å ta bilder. Legger ut litt flere bilder på Facebook i løpet av dagen.

Denne helga har det vært minimalt med søvn, og jeg kjenner det har påvirka denne ukes tålmodighet og humør. I går trodde jeg at det skulle klikke totalt for meg. Jeg deler rom med ei fra London som heter Rachel. Hun er egentlig ei koselig jente, men hun syter og klager så vanvittig, og er ikke akkurat liten av natur, så det kommer en del lyder som jeg ikke setter så veldig pris på. Jeg leita desperat etter øreproppene mine i går, men kunne selvfølgelig ikke finne de. Hennes tasting på telefonen, tung pust, sukk og stønn og ingen evne til å ligge i ro, gjorde at det holdt på å revne for meg! Phu, det gikk bra. Heretter skal jeg passe bedre på leggetidene mine. Jeg står tross alt opp kl 06 hver morgen…

Denne tirsdagen begynte heller dårlig den også. Hun som skal lage frokost greier jo fillen ikke få med seg at jeg står opp før de andre jeg bor med, så det var null frokost, og en stooor hengelås på døra. Heldigvis greide jeg få kontakt med portvakten som kom å låste meg ut. Jeg gikk opp den BRATTE bakken opp til hovedveien og ventet på at en Matatu skulle komme og plukke meg opp. Da sikkert 10 stykker hadde passert meg og var like proppa sendte jeg en melding til min redning Derrick og spurte om tips. Han ringte meg og sa jeg burde gå over på andre sida av veien og si at jeg skulle til byen. Jeg gjorde som han sa, og fikk komme med en taxi etter kun 2 min venting. I og med at denne taxien gikk i feil retning måtte jeg være med på en aldri så liten tur, for å så komme tilbake den veien jeg skulle. Det var interessant. Den kjørte av asfalten og inn på en dirtroad som minte om en kjerreveg hjemme i dårlig stand. Jeg fikk sett litt av hvordan livet til lokalbefolkningen er. Jeg synes det er fascinerende at de aller fleste ser så velstelte ut, og at klærne er helt reine. Alle veiene er dekket av søle, og det er skittent generelt over alt, men på en eller annen måte greier de å holde det på avstand. Kult!

I dag skal jeg treffe jentegjengen etter jobb. Vi skal ut å spise middag og gå på kino etterpå. Valentines day… Tror det blir kjekt.

Kjenner at jeg begynner å savne folka hjemme nå. Men mest av alt savner jeg tryggheten. Merker at jeg er laaangt utenfor ”my comfortzone” her nede, og jeg tror jeg vokser på det. Jeg VET jeg vokser på det, og det er spennende men ikke alltid behagelig. Jeg tror etter mine erfaringer så langt, at alle skulle kommet seg ut av sin trygge sone for en periode. Hva ville du gjort? 

Love Africa

Jeg har plutselig kommet til et punkt der jeg er meget tilfreds. Så bra tenker sikkert du, men jeg er ganske overrasket over hvor godt jeg egentlig liker meg her. Jeg er maksimalt komfortabel med kulturen, farene, hullene i veien, holdningene, tempoet, luktene, de skitne klærne, standarden på bilene (stege før falleferdig) osv. Jeg tar meg i at jeg tenker at jeg faktisk kunne tenke meg å komme tilbake hit for en enda lengre periode, og da blir jeg litt skremt. Jenta som ALDRI skulle flytte hjemmefra, greier plutselig å se for seg å være helt alene i Afrika. Ting skjer. Men slapp av, jeg kommer hjem 27 mai J

Ting jeg har lyst å gjøre her nede:

1. Hoppe i strikk (er så redd for det, at det MÅ jeg bare)
2. Safari (gjør jeg bare dersom jeg får noen med meg)
3. Kjøre ATV rundt Nilen (skjer i begynnelsen på Mars)
4. Gå bananas med afrikansk dans
5. Få mange nye bekjentskap (allerede godt i gang)
6. Være et friskt pust for folka rundt meg HVER dag

I dag har jeg helg. Planen var å gå til hotellet som ligger rett nedi bakken og slikke litt sol, men jeg våkna i natt av torden. Det høljer ned og tordner uavbrutt, så det blir nok innedag i dag. Greit det også. Magen er ikke helt på lag igjen i dag, men forer med medisin, så det går så fint.

”Break my heart, for what breakes yours"

I går flytta vi fra Adonai 1, til et nytt gjestehus litt lengre oppi veien som heter Maranatha. Det er dritlekkert. Eller, jeg er nok litt overbegeistra pga omstendighetene, men jeg er sååå glad for å være i akkurat det huset. Og vi slipper å flytte mer! OH MY, det er en lettelse å bare si ordene. Jesse hadde egentlig satt meg opp til å dele rom med Irene, men da jeg kom hjem fra jobb hadde Irene og Sophia flytta inn sammen på et rom. Det forbausa meg ikke så veldig. Men det er klart at jeg ble litt skuffa.

Det ville da med andre ord si at jeg måtte dele med ei ny som kom i går kveld fra London. Hun heter Rachel. Virker veldig okey. Jeg fikk hvertfall kibba den største senga og beste skapplassen før vi henta henne på flyplassen. Hehe. Litt må jeg jo utnytte situasjonen.

Jeg, Ingebjørg og Jesse resite sammen til flyplassen. Vi slapp av Pat som skulle reise hjem med samme fly som Rachel kom med. Det var litt venting i mellomtiden, så vi kjørte for å kjøpe Rolex. Det er en slags lefse de ruller sammen med egg og div. Kan kun fås i slummen etter hva jeg har forstått. Det var sååå godt. Wow!!! Stor fare for avhengighet.

Vi var ganske seine hjem. Ankom gjestehuset midnatt. Så mens Rachel pakka ut litt stuff, hoppa jeg i dusjen. Jeg er LITT trett i dag. Er vant med leggetid i 10 tiden. Hehe.

Det ser ut til at hellet er med meg nå. Jeg er så fornøyd J Ønsker dere ei god helg!

MAKE THE BEST OF IT

Ups and downs

Bildene er fra i morges da jeg prøvde å få tak i en taxi. Selvfølgelig er det bare de som går i feil retning som har plass. Hæ, typisk...

I går var jeg med mediateamet ut til den ene vilagen som heter Bbira. De skulle filme og gjenskape historien til ei sjønn lita jente på 3 år der ute. Jeg skulle ta litt bilder, som vi skal bruke til Sponsor kampanjen senere. Det ble en utfordrende dag… Vi skulle fotografere og filme inne i huset til familien, der det ikke var tilgang til strøm. Så det var mildt sagt mørkt. Og jeg skulle bruke blitzen min som jeg kjøprte inn før jeg reiste for første gang. Det gikk bra etter forholdene vil jeg mene, men jeg er ikke god på å takle følelsen av å ikke mestre jobben min. Jeg liker best når jeg kan stå inne for og være stolt av bildene jeg tar, men av desse ble 90% boss dessverre. Men men. Kan ikke alltid være like heldig.

På ettermiddagen traff jeg Tamara og vi gikk sammen på bible study i kirka. Vi hadde avtalt at Joel (en taxisjåfør vi bruker ofte) skulle plukke oss opp etter han hadde henta Pat på jobb. Da han kom var det allerede 3 passasjerer i bilen, men han var mer enn villig til å skvise oss inn. Okei, klart vi var med på det. Billigere enn å bestille en ny bare for oss to. Det var enormt dårlig stemning i bilen. Mange var frustrerte over at vi hele tiden må flytte og får så lite informasjon osv. For dere som kjenner meg vet dere at det som regel ligger tykt utpå hva jeg tenker. Jeg ble utfordra til å si hva jeg mente. Så vi hadde et aldri så lite ærlig øyeblikk i baksete, halvveis oppå hverandre. Var litt festlig!

Litt mot utkanten av byen ble vi ble stoppa av politiet. Joel ble trua med arrest og bot på 60,000 og det ble ganske hektisk et lite øyeblikk. Etter litt om og men stakk vi til politiet 15,000 og fikk kjøre videre. I 2 biler, vel og merke. This is Africa… Hver dag er en overraskelse.

Høgdepunktet i hverdagene mine er faktisk turen hjem fra jobb. Fra jeg går ut døra fra kontoret og til jeg tråkker inn på gjestehuset er jeg på mitt eget lille eventyr. Jeg elsker det. Da er det bånn pinne med Lily Allen eller annen gladmusikk i ørene og jeg setter utfor i den travle trafikken ned mot taxiparken. Turen ned dit tar ca 15 min. Og taxituren tar 30 min pluss. Det er alltid kraftig med trafikk etter jobb. I dag kjørte faktisk taxien jeg satt i på ei dame som stod i veien for der den skulle svinge. Ingen som reagerer, for alt går så seint. Hun hoppa bare til og gikk en annen retning. Litt senere på turen svingte sjåføren plutselig inn på en grasat hullete kjerreveg. Det var et desperat forsøk på å unngå litt trafikk. Det var helt fantastisk morsomt. Jeg talte 17 personer sammen med meg som satt å hompa en halvmeter over setene pga den ujevne veien. Herlig!

I kveld har jeg vært litt nedfor. Har vært litt sliten pga mye som skar seg på jobb i dag, pga all flyttingen og alt maset rundt det osv osv. Mye som spiller inn. Og GOSH, jeg har blitt så enormt følelseslada her nede. Jeg trodde ikke det fantes så myke sider i meg selv. Det må jeg ærlig innrømme. Skal ikke gå mer inn på det, men jenta er i ferd med å forandres. I morgen flytter jeg igjen… nå skal det på ny pakkes. Eller, jeg skal lukke koffertene mine. Har ikke akkurat pakket ut noe enda.

Until next time J

Valentines day

I går var det Valentines Day. Det var et stort opplegg i kirka på kvelden, med underholdning, giveaways og film (Dreamer). Jeg er brennsikker på at det var over 2000 mennesker der inne. Det var KAOS! Men utrolig kjekt.

Allan, my boss´ friend sang a beautiful song. I got very surprised, he was awsome! Thank you Allan, from all of us! J

Etter taxiuhellet mitt forleden har jeg bare brukt privat taxi. I går kveld bestemte jeg meg for å kaste meg uti det og prøve igjen. Jeg fikk hoppe inn i en rimelig kjapt i dag. Herlig, for blemmene på føttene mine greier ikke så fælt mange flere spaserturer i dårlige sko. Før vi var fremme i byen, spurte jeg ei som satt ved siden av meg hvilken retning taxiparken var, og hun hjalp meg. Phu, det var litt av en lettelse. Sist hadde jeg gått i totalt feil retning. Jeg forstod det i dag. Wont happen again!! Kjenner det var en liten seier for meg å komme over den kneiken igjen,. Jeg har såvet dårlig i natt og drømt om alt mulig som har med taxi og stjeling og gjøre.

Denne uka skal jeg KUN bruke penger på billigtaxi fram og tilbake fra jobb. Skal ikke spise lunch eller middag ute, for her går det vanvittig med penger om jeg ikke passer på. Vi skal flytte igjen denne uka, så det er jeg litt spent på. Jonathan jobber med en permanent løsning. Skal oppdatere så fort det er skjedd noe nytt.

Ønsker alle ei god uke! 2010 er og blir et år som skal forandre mye for fortsettelsen J

Sol sol sol... rød

Vi hadde en enormt koselig avslappingsdag i går på Speke resort. Det var heftig varmt, så store deler av dagen ble brukt i bassenget. Jeg satte meg i bassengbaren i skyggen noen timer. Kommer fra vinterland, så jeg holdte på å krepere i sola. Fikk lest mye i boka mi, fått litt farge (mest rødt) og mye energi! Er klar for ei ny uke og nye utfordringer.

Soledag

For en dag jeg hadde i går. Kjente at den tappa meg litt. Men i dag er batteriene nylada, og smilet er på plass igjen.

Jeg var med noen fra kirka å spiste pizza i går kveld etter Bible Study. Jeg kvelte nedpå en hel pizza aleine. Var så utrolig sulten. Hehe. Laura måtte legge ut for meg, fordi… Han som kjørte meg hjem i fra hvorenndetvar i går, skulle ha 4000 for det. Jeg trodde jeg ga han en 5000 lapp, og ba han om å beholde resten. Han hadde jo tross alt redda meg. Litt senere fant jeg ut at jeg ikke hadde gitt han 5,000, MEN heller 50,000. Derfor måtte Laura legge ut. Hehe. For meg er det ca 160,- så jeg tar det ikke så tungt. Jeg håper han får glede av pengene vertfall. Han gliste fælt da jeg sa keep the change. Forstår godt det nå.

I dag skal jeg være med Laura, og en gjeng med andre quins fra kirka til et hotell som heter Speak. Vi skal bare nyte dagen, solings og bade. Gleder meg vilt til det. Skal nyte det så sykt.

Denne helga blir så bra. I morgen er det Valentines dag, så det skal være et opplegg i kirka på ettermiddagen med film og musikk osv. Blir skoy.

Må legge med et bilde til min kjære nevø. Snakka med han på telefonen her forleden dag. Det resulterte i en stk sentimental tante. Piiiis Mathias J Glad i deg!!!

God helg alle sammen. ”Me lere så lenge me leve!”

Panic attack

Har akkurat satt meg ned på kontoret. For en begynnelse på denne dagen. Ble veldig redd, trodde ikke det gikk an å bli så redd… Hehe.

Jeg gikk fra gjestehuset og opp til veien. Der stod jeg å venta på en Matatu i 10 min, men alle som passerte var fulle av folk. Jeg gikk bortover mot byen et godt stykke. Etter ca 15 min bortover veien, stoppa det en som hadde plass til meg. Jeg visste at alle taxiene hadde ”Taxi park” som stoppested, så det bekymra meg ikke så mye. Jeg mente bestemt at jeg visste hvor jeg var da taxien slapp av passasjerene, men det gjorde jeg visst ikke. Litt lengre borti veien ble det mindre og mindre taxier, og jeg kjente meg absolutt ikke igjen noen steder. Jeg tenkte med meg selv at jeg bare måtte gå i den retningen jeg trodde hovedveien var. Plutselig ser jeg at det går en ved siden av meg som har hendene nedi veska mi. Jeg brølte til han og slo rundt meg. Han løp av gårde, men alle andre rundt meg retta nå oppmerksomheten mot meg. Det var da panikken begynte å slå inn for fullt.

           

Jeg gikk og gikk. Og flere og flere begynte å rope mot meg. Område jeg var i var bare blekkskur og falleferdige bygninger. Det stod en Matatu langs veien, og jeg spurte om den skulle til hovedveien. Jepp, det skulle den, så jeg hoppa inni. Da vi kom opp på hovedveien kjente jeg meg fortsatt ikke igjen. Jeg tenkte at jeg skulle bli sittende til jeg fant noe som så kjent ut. Det skjedde aldri. Plutselig var jeg laangt utenfor byen. Jeg hoppa av, gikk på andre siden av veien, og fikk stoppa en moped. Han kunne ta meg tilbake til byen for en slant. Okei. Det var visstnok 15 minutters kjøretur, og jeg kjente at jeg ikke greide å holde igjen lengre. Tårene fosset.

Nå er jeg som sagt tilbake på jobb, og greide å holde maska helt til Derrick kom inn og spurte hvordan det gikk. Fikk fint beskjed om å ”go wash your face” .

Litt av en morgen. Ikke til å anbefale!!!

Two weeks already!!!

På tide med en oppdatering. Gårsdagen var spesiell. Jeg hadde mye å gjøre hele dagen, og i slutten av dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle på en kvinnesamling på Marylin´s kontor. Det var noe nytt de nettopp hadde begynt med. Ledelsen av Watoto, kun kvinnene vel og merket skal treffes en gang i måneden og dele tanker og historier. Mest for at Marilyn skal ha litt oversikt over hva som skjer, hvordan det går med de forskjellige og få et mer åpent forhold. Vi var omtrent 10 stk som drakk te og snakket litt sammen i et par timer. Marilyn fortalte noen historier om hvordan barnekoret ble til, og om sine og Gary´s tanker for Watoto i 2010. 

Jeg er litt overraska over måten folk forholder seg til Marilyn på. Hun blir behandla som en dronning, der alle kun snakker når de blir spurt om noe, og alle sitter pent og pyntelig. Det virker på en måte som om folk frykter henne. Da jeg presenterte meg for henne i går og forklarte litt forskjellig med min klumsete engelsk fikk jeg mange rare blikk fra de andre i rommet. Jeg sa kanskje litt mer enn akkurat det hun spurte om, og det var vel galt i deres øyne. Ikke vet jeg. Jeg har selvfølgelig respekt for dama, og jeg ser enormt opp til henne, men jeg er for fillen ikke redd henne. Jeg snakka litt med Laura om det i dag, og vi er visstnok ganske enige om emnet. Jeg er beæret over å få være her og få lov å ta del i arbeidet deres.

På ettermiddagen ble jeg invitert med i ”sellegruppe” sammen med Laura og Solange. Vi kjørte litt ned i byen til en koooselig Thai-restaurant. Vi var 8 stykker i går. Blant annet Alan (CEO) og fruen og noen til av folk i ledelsen. Jaja, jeg må innrømme jeg liker det at jeg blir tatt inn i varmen med de som har noe å si her J

Jeg skulle sitte på med en som heter Brian hjem, og det endte med en tur på Java´s sammen med Solange og Allan. Faktisk veldig koselig. Jeg storkoser meg i deres selskap, og synes det er en befrielse at jeg slapper så sjukt av hele tiden, og kjenner jeg er fullt ut meg selv til alle tider. De ler av meg stort sett hele tida, mye på grunn av engelsken min og min til tider engasjerte måte å uttrykke meg på. Men jeg liker det! Det blir vertfall god stemning… Allan wanted me to write my blog in english, but for now I am keeping me Norwegian typing. Maybe when I`m writing about your performance this sunday I can do it in english J

I dag tok jeg taxi hjemmefra kl 06.00. Wow, hoppa ut av senga i en fart like over 5 i morges. Vi var ei gruppe på sikkert 10 voksne som reiste til Suubi (village) for å gjøre en fotoshoot med Children´s Choir. Det ble mye venting og frem og tilbake, men jeg koste meg veldig. Vi tok en del gruppebilder i forskjellige størrelser, portretter og random. Enormt kjekt, og jeg tror de var fornøyd med bildene mine også. Det gleder meg.

Nå går turen straks gjennom dusjen og rett i pysjamasbuksa. Så er det middag og filmkveld med jentene her i huset. Deilig med en passe normal lengde på kvelden igjen. Håper alle har en heidundrandes torsdag kvel hjemme. Snart helg folkens. Wohoooo!!

Moving day

I går kveld var jeg så dårlig at jeg bestemte meg for å bli hjemme i dag. Så det var deilig å våkne, og bare bli liggende. Mor ringte og vi prata i 40 min. Sååå kjekt å snakke litt norsk, og få høre om det som skjer hjemme. Mora mi er den BESTE!!! Har faktisk ikke så mye hjemlengsel enda, men jeg tenker mye på familien min. Jeg er så utrolig glad i de. Alle sammen, og jeg er så glad for det gode og åpne forholdet alle har til hverandre. For en velsignelse det er! Wow :)

Da jeg reiste ned hit, var det selvfølgelig med et ønske om at mine tanker og perspektiver skulle utvides. Og det har det i sannhet gjort allerede. Jeg er sååå takknemlig for alt det gode jeg har i livet mitt.

Vel, da klokka var ca 11 gikk jeg ut på kjøkkenet for å spise litt frokost. Etter et bit av skiva kom Jesse busende inn dørene. Er dere klar til å flytte??? Jeg bare, NEI, jeg har ikke pakket enda. I løpet av 10 minutt hadde jeg pakka begge koffertene mine og kommet meg ut døra. Jeg tror hele situasjonen satte magen min på plass igjen. Har ikke kjent noe som helst resten av dagen. Like it! :) Jeg, Sophie og Irene gikk en tur for å utforske det nye området, og for å finne en internettcafe. Siden jeg har internett, tok jeg meg heller den frihet og fikk manikyr. Jepp, det var billig. Ca 35 kr. Nesten en time med massasje, skrubb, fil og lakk. Slett ikke værst.

I morgen tidlig går jeg på jobb igjen. Må på nytt finne ut av hvor jeg skal ta taxi i fra og hvor jeg skal hoppe av osv. Jaja. Det er nå bare slik det er akkurat nå. I det gjestehuset vi bor nå var det veldig få rom, så jeg, Irene og Sophie måtte dele et lite rom. Vi fikk ikke plass til koffertene våre, så lite er rommet. Men dette er bare midlertidig. Vi skal flytte videre innen 19 denne måneden. Jesse snakka om at de så på muligheterne for at jeg kunne få meg en leilighet. Men jeg prøver å ikke håpe for mye på det. Blir bare skuffa.

Suddenly turn

Utover ettermiddagen i dag kjende jeg at magen begynte å jobbe igjen. Trodde først at jeg endelig var på bedringens vei, men der tok jeg kraftig feil. Jeg hadde jo forsåvidt reint med at det kom til å bli en runde med slikt graps, men det er aldri kjekt uansett.

Etter oppdagelsesturen til Ingebjørg og jeg, der jeg fikk alle blemmene har de bare blitt verre. En sprakk samme dag, og må ha fått noe skitt inni seg. Den ene foten hovna opp i reserfart i kveld. Kjennes ut som et ekstra hjerte har flyttet inn under den. Har nå plastra og salva, så jeg håper hevelsen er borte i morgen tidlig.

Og jada, jeg vet det er ekkelt som bare det me tær, men er jeg nå blitt en blogger, så er det slik det blir...

Jess, så slik er det. Ei uke på jobb, så rett i sengeliggende posisjon for et par dager. Men vet du, jeg kommer STERKT tilbake :p

Ønsker alle ei god uke, med mange oppturer!

Getting to know Africa

Det er ganske heise i lengden å dra på kamera og laptop frem og tilbake. Men jeg klager ikke. Det er 25 pluss her... :)

I dag tok jeg for første gang Matatu (billig Taxi) aleine. Det var spennende, festlig og trøttende. De presser 14 personer totalt inni de bilene, og det er ikke lite varmt heller der inni midt i rushtrafikken. Men jeg fant frem til riktig bil og kom meg av gårde. Jeg satt klemt mellom 2 store negre og hørte på siste prodcast fra Intro. Livet er ikke så verst når jeg bare lærer meg å slappe av, og ikke være så himla redd alt og alle. Ikke misforstå, jeg går IKKE ut når det er mørkt. Hehe. Derrick fint forklart meg det at da er det stor sjangs for at jeg blir voldtatt, flådd og robba. Så nei, det vil jeg ikke ha noe av.

           

Laura var tilbake fra ferie i dag. Ja Hilde, hun er ei utrolig søt og snill dame. Uten tvil. Laura, Solange og jeg var ute til lunch i dag. Like etter maten var kommet på bordet ringte Marilyn til Solange, og hun måtte spurte. Så der ble vi 2 sittende igjen å vente. Fikk god tid på å bli litt kjent, så det var jo greit sånn sett. Vi snakka en del om hva jeg liker best å jobbe med, hva jeg har av erfaring med foto osv, og hun skal se om hun kan gjøre noen grep for at jeg skal få jobbe mest mulig med foto. Gleder meg. Skal kanskje til Suubi på tårsdag og ta bilder av koret som snart skal ut på turneé.

Jeg fikk melding av Jonathan i dag om at jeg skulle flytte fra Adonai 2 til Adonai 1 i morgen. Så jobber han med en annen permanent løsning der jeg forhåpentlig får flytte inn hos Ingebjørg og Nina. Men vi får se.

Nå skal jeg begynne å pakke igjen, før jeg hopper i dusjen og avslutter kvelden med film sammen med jentene på Irene sitt rom.  

Utforske Kampala-dag.

I går kveld ringte jeg Ingebjørg for å høre litt om planene for i dag. Vi ble enige om å møtes i kirka kl 10, og ta på kjole. Alle jentene her i huset skulle også på samme gudstjenesten, så vi skvisa inn 4 stk i baksete, slik at jeg slapp å ta en egen taxi.

Gudstjenesten var den samme som i går kveld, så det var helt ok. Men jeg liker godt stemningen! Folk er så sykt engasjerte og, ja… liker det! Etter vi var ferdige i kirka, var planen å reise til et hotell for å tilbringe litt tid ved bassengkanten. Vi begynte å gå. Jeg hadde ikke tenkt så godt igjennom skovalget mitt i dag, så det resulterte i et titalls blemmer på føttene og en god dose ”aoooo, eg daue!” Faktisk så fant vi frem til hotellet vi skulle på ved første forsøk. Jepp, vi var meget fornøyde med oss selv. Jeg trodde det var mulig og bare betale en slant, og så få bruke bassenget og området resten av dagen, men her var det slik at vi måtte kjøpe en ”Spatreatment” først. Etter å ha scanna lista over behandlinger minst 10 ganger, ble vi enige om å finne et annet alternativ.

Labbetussene ble fort enige om at det var lite vits i å bruke mye penger på en dag ved bassenget, da sola hele tiden gjemte seg bak grå skyer. Vi bestemte oss for å gå for et bedre måltid på Chateau istedenfor, som ligger like ved gjestehuset jeg bor i. Og måten og komme seg dertil var de billige hvite taxiene som presser 14 pers inni en bil. Derrick viste meg litt i går hvordan systemet fungerer, så jeg hadde litt peiling, men var ganske usikker. Vi gikk langs veien, i de fine kjolene våre, skoa, og jeg med en haug med blemmer. Ekstra nice da vi må krysse et felt som er sorpe, og stinker kloakk. Jess, bare elsker vannblemmer som sprekker og blir fylte av sjit. Vel, vi hoppa inn i en taxi. Det var akkurat plass til oss, og denne skulle gå ned på ”parken”, som er stedet der alle de hvite taxiene samles, før de kjører ruta si videre. Faktisk så fant vi frem ganske kjapt til de som gikk dit vi skulle. Det var ingen i bilen, og Ingebjørg var LITT skeptisk til å sette seg inn. Men jeg tror ikke det gikk mer enn 5 min, så var bilen full og vi var på hjul igjen. Det er jentene som fikser opp det.

Dette er det de kaller "Taxi park"... rart vi var stolte av oss selv for å mestre dette???

Etter en kjapp tur innom gjestehuset så jeg fikk skifta sko, gikk vi ned til Chateau. Her hadde vi en bedre middag, og hver sin NYDELIGE bananasplit til dessert. Labbende igjennom noen små gater med mye lokalbefolkning, kom en haug med unger springende etter oss. ”Musongo, musongo” Som betyr ”vit mann” eller noe i den duren. De var så søte. En stakkar løp rett på trynet ned i en grøft ved siden av. Han hadde av en eller annen grunn bind for øynene og løp rundt med en stokk. Utforsking av andres situasjon kanskje…?

Nå har Ingebjørg ligget i senga og hørt på siste prodcast fra Intro, imens jeg oppdaterer bloggen. Vi begynner å falle til ro med å være her, og ser frem til resten av disse 4 månedene her nede. Har snakka mye i dag om alt og ingenting, men finner ut at dette kommer til å sette store spor i 2 små bygdajenter fra Rogaland. We like Africa!

Til slutt må jeg bare konstantere det at denne dagen har vært så mye mer enn det jeg klarer å beskrive med ord. Bruk fantasien, så kommer du et hakk nærmere.

Tryll, tryll. Dagen ble AWSOME!

Denne dagen har vært helt topp. Lite og ingenting å gjøre på jobb, men hadde det morsomt i lunchen. Traff nye folk, og mye latter. Det liker jeg. Snakket med mor på telefonen i dag. Det var herlig. Hun er sååå god!!! (gla i deg mams) Etter jobb var det nok en "Bible Study". Varer i ca 2 timer. Denne måneden er temaet Islam. Enormt interessant. Kirka er proppa hver dag. Folk må stå langs gangene til og med.

Etterpå gikk Solange, Hector og jeg på Javas og spiste middag. Hadde en herlig Burrito. Det beste jeg har spist her nede til nå. mmmm :) Til slutt gikk vi til et koselig hotell for å ta en kaffe. Vi fikk plass på en stor balkong, med utsikt over hagen og selvfølgelig med god sikt ned til bandet som spilte Live. NICE! Derrick kom også etter hvert. Vi 4 endte opp i en ganske intens samtale om tidligere forhold. Veldig interessant. Jeg ser at Solange og jeg er skremmende like. Like sta, bestemte, har samme allergier, liker ikke å lage mat, liker ikke den sære maten de har her... og har mye de samme tankene om menn og kristenliv. Vittig!

På mandag kommer Laura tilbake fra ferie, så Solange snakka om at vi 3 kunne reise et sted neste søndag og nyte litt. Sitter å smiler for meg selv her nå. Sitter faktisk midt på gulvet på rommet mitt (slik at jeg rekker å reagere hvis kakkelakken kommer frem), med laptopen i fanget og vifter med tærne. Jeg har det egentlig helt fantastisk! Tenk.

Innimellom kjenner jeg at jeg får litt dårlig samvittighet ovenfor de andre frivillige som er her. De som jobber på babyhjemmet osv. De har sååå mye mer stress, en mindre dag fri i uka, så og si ingenting tid i kirka osv. Men det er vel bare slik det er noen ganger. Vi velger forskjellige retninger, og nå var det tilfeldigvis slik at jeg kunne bidra med noe annet enn det de fleste andre rundt her gjør.

Ønsker alle en god helg! I morgen tar jeg med meg ei bok, og labber ned til et hotell nede i streeten her. Max relax :)

Hilsen fra Ugandaaa

Full rulle i Trilleredet

Har lurt litt på hvor mye jeg egentlig skal skrive på denne her bloggen min. For meg er det å skrive det samme som terapi. Jeg skriver jo alle veier, på Facebook, dagbok på macen, tanker før jeg legger meg og blogg. For å holde system, og dele ut noen av tankene mine i sorterte hauer. Så jeg har vel funnet ut at jeg kjører blogg fullt ut.

I dag har jeg ikke vært i et godt modus. Ikke i går heller for den sags skyld. Destruktive tanker bare fyller meg opp, og trekker smilet langt mer ned enn jeg ønsker å ha det. Mye spiller inn, som litt misforståelser med en kollega, lite informasjon om program, hvor skal jeg flytte på tirsdag, hvem skal jeg være med osv osv. Men jeg skal ikke tillate meg å fortsette i denne banen. I morgen skal bli en kjempe opptur. Og jeg er faktisk her KUN for å hjelpe til med det ”jeg har i hendene”. Mer kan jeg ikke gi. Så det så! J

Snakka litt med Ingebjørg om litt av dette i dag da vi var på cafe. Vi nordmenn har en helt annen kultur, og en helt annen måte å forholde seg til andre mennesker på. Mange av de amerikanske jentene her klemmer, hyler og plapprer så sykt, at jeg blir kvalm. Men her igjen, DE er sånn, og jeg får det mye bedre med meg selv om jeg bare kan le av det. En annen ting jeg merker, er at jeg er så utrolig travel i hodet mitt. Jeg må vite alt med en gang… men når jeg får summa meg litt så er det ikke så farlig å ta ting som det kommer tror jeg. Et eksemplel: Jeg har allerede etter kun ei uke begynt å tenke på hvem mon tro som vil møte opp på flyplassen når jeg kommer hjem. Harreminnhatt!!! Annelin! Og dersom jeg må flytte et par ganger, så skitt på. Det får bare være. Dette er 4 måneder av livet mitt, som jeg aldri kommer til å få igjen, så jeg skal ikke kaste det bort på bekymringer og syt. Basta!

Lørdag og søndag har jeg fri, og det skal nytes så til de grader. Om jeg må tilbringe fridagene mine aleine på grunn av at ingen andre har fri samtidig, så får det bare stå til. Jeg er så sosial av meg, at jeg har sikkert ikke vondt av å trene meg litt i å være bare meg litt. Og ei bok og bikini. Jha, tror det kan funke.

Nå baller det på seg her… har ikke kontroll lengre over hva jeg skriver, så best å slutte nå.

Tralalla, godt natt alle! :)

HOT Villages-Tour day

I gaar var vi en gruppe paa 7 stk, som reiste paa en aldri saa liten Village tour. Watoto sammen med team som kommer ned for og hjelpe har til naa har bygget flere Villages. En Village bestaar stort sett av enormt mange med hus (8 unger og en husmor i hvert hus), babyhjem, skole og kanskje en gaard. Jeg ble helt maalloes da vi gikk rundt for aa se paa alt. Tanken paa at alt dette har startet med at Marilyn og Gary kjente det I hjertet at de skulle bety noe her nede. I dag er Watoto fantastisk stort, betyr LIV&DOED for mange, og er i stadig vekst. De mangler fortsatt mange sponsorer, og bidrag… som er synd! Vi hadde en samling I dag tidlig, der Alan (CEO) fortalte at det var planlagt og gjoere et kjempe stunt i Hillsong London naa nettopp. Men av en eller annen grunn var det ikke vann I bygget denne dagen, saa de med vett maatte stenge ned bygget, ved fare for brann. Snakker vi noen som vil vaere en brems for arbeidet her nede? Tja, kanskje. Men jeg vil allikevell oppfordre alle jeg kjenner som ikke sponser noe, om aa bla opp. Er ca 250,- I mnd. og du redder et liv, skaper en framtid, og soerger for at dette livet kan ha innvirkning paa maaange fler. Dagens oppfordring :)

I dag har jeg faatt vite litt mer om arbeidsdagene mine… Jobber mandag til fedag, fra 08.30 til 17.30’ish. Tirsdag har vi gjennomgang og evaluering av alt arbeid fra forrige uke. Onsdag og fredag har alle som er “Staff” i Watoto Church samling. Boenn sang osv.

Jeg er visst Ganske heldig I forhold til mange andre forstaar jeg som har 2 dager av I uka. De fleste har toppen 1 dag fri. Jeg liker det. FYSJ, I gaar kveld saa jeg min foerste kakkelakk. Jeg som er liiiivredd for edderkopper, hvordan tror du jeg reagerte da jeg saa denne??? Uh, blir vel vandt til det, men GOSJ.

Bor per i dag sammen med 3 jenter, 1 gammel dame (skamkoselig), og en mann (Magnum… haha). Vi har det veldig morsomt sammen. Treffest somregel kun til middag kl 19., men det er helt konge! Merker jeg blir mer frimodig med nye folk naar jeg snakker engelsk… Det er litt rart, men samtidig befriende. De vet at engelsken min sucker, saa det blir mye humor. Kommer seg hele tiden da, det er jeg glad for :)

Snakka nettopp med en kollega (James) som er fotograf her. Han skal ta en haug med bilder denne og neste uke, av alle menneskene rundt i Villagesene som trenger sponsorer. Han ville ha m eg med, men Hector sier jeg visstnok har nok aa gjoere denne uka, saa kanskje neste uke. James faar lane kameraet mitt, til hans stooore begeistring. De har ikke akkurat tiptop utsyr her.

Jeg er saa glad for aa vaere her! Haaper alt staar bra til hjemme :)

Begynner og ta form...

Her kommer en liten status fra jobb. I dag er det foerste dagen min paa jobb. Har  laget noen “thankyoucards” som skal deles ut til tilfeldige, og vaere enn oppmuntring. Kjekt! Fikk lage de akkurat som jeg selv ville.

 

Naa er jeg allerede I full fart paa vei mot den femte dagen her. Tida flyr… synes det er litt rart og tenke paa at jeg skal vaere her I mnd. men det skal nok gaa helt fint. Uti neste uke skal jeg flytte til et annet “guesthouse”. Litt spent paa det. Naa bor jeg sammen med ei herlig gammel dame fra UK, som er her for og jobbe 3 uker paa babyhjemmet. Jeg har nesten ikke tryffet paa Nina eller Ingebjoerg. De er travle med sitt.

 

Jeg har allerede faatt en god tone med sjefen min, Solange og en annen jeg jobber med. En som heter Derrick. Han har tatt meg paa utallige sightsing turer rundt I Kampala. Kult! En kompis av Solange (Alan), har ogsaa hunget en del med oss. Derrick og jeg tror de er kjaerester, men ingen toer og soerre. Hehe. I gaar var vi paa et nydelig hotel og hadde lunch. Vi 4. Ble sittende I flere timer og prate intenst.

 

Vel jeg har d godt, er fornoeyd med livet, og smiler mot kommende dager! :)

 

Oppdaterer veldig snart.