Nye oppdagelser

Målet mitt for denne dagen var å komme meg gjennom sorteringen av alle bildene etter uhellet mitt. Totalt ca 20,000 bilder som skulle sorteres. Målet er oppnådd, og jeg har til og med fått sortert en del bilder fra turen min til Gulu også. Surfa litt på nette i dag etter inspirasjon, og kom over en blogg til en fotograf i Miami. Hun hadde en portofolio som bare slo meg rett i bakken. Jess, ble inspirert.

Satte i gang å se litt på bildene mine, og redigerte noen… Prøvde meg på en aldri så liten signatur… På avdelingen her er det mange kallenavn ute og går… Siste for meg er Miss Back eller Ryggilisious. Hmmm, hva kan jeg ha på signaturen min i stedet for kjedelige Annelin Rygg… Ryggilisious er jo egentlig ganske festlig, og orginalt.

Babyboom

I går var en stor dag for meg. Ble tante på ny for et lite vidunder på 4,6 kg. Hun heter Karianne, og kom til verden i går formiddag. Fantastisk! Tankene mine har vært mye hos søstera mi disse to ukene. Jeg er så glad for at alt gikk fint! :) Gleder meg vanvittig til å komme hjem å se henne.

I går fikk faktisk søstera til Allan en liten sønn. Solange og jeg var hos Penry´s og spiste middag i går ettermiddag. Plutselig ringer telefonen til Solange, og det er Allan som sier at søstera skal føde, og at de er på vei inn til sykehuset. Hun kjørte avgårde, og jeg ble værende igjen. Vi hadde et fantastisk måltid. Kylling og grønnsaker... og dessert. Mmmm, i alle varianter. Himmelsk! Jeg kom hjem i sent, og tok en dusj... Etter en liten stund kom de andre to inn døra. Vi stod på kjøkkenet og prata litt, da telefonen til Allan ringte. "Det ble en gutt!" Morsomt å se hvor letta han ble. Og så stolt. Begge var temmelig vettskremte etter å ha sett Michelle ha rier osv. Solange sa hun aaaaldri ville ha barn... kjenner meg igjen i det utsagnet. Hehe. Vel, vel. For en dag. Priceless!

Rota litt rundt på telefonen min og fant noen bilder... Her er noe av det jeg digger med Afrika

Stå fast i trafikken og bli underholdt av hva som står skrevet bak på taxiene.

Spise Chopped Salad på New York Kitchen... Mmmm. Har endelig lært meg å like tomater.

Se på månen, og de klare stjernene.

Nyte en dobbel Cappuccino sent på kvelden

Fried Grasshoppers

I går smakte jeg gresshopper... Fysj og fy, så ekkelt!! Smaken var ikke så værst, men de hadde øyne, og deler av vingene fortsatt, og konsostensen... Crispy utpå, men myk inni. Ubeskrivelig. Solange og jeg lagte reine showet her. Ørk!! Følte jeg hadde de små svarte øynene sittende fast i tennene etterpå. Men en opplevelse rikere. Kjekt å prøve uansett :)

Oppmuntring

Noen delte denne teksten med meg en dag... Synes den var så enormt oppmuntrende! Og siden det var litt rolig den siste timen på jobb i dag, kunne jeg leke meg litt med Photoshop og blogg :) 

Ønsker dere ei god helg! Nå er det bare 3 uker til jeg er hjemme igjen. Kjenner jeg gleder meg litt nå.

Ups and DOWNS

Jeg leste bloggen til ei jeg gikk i klasse med her en dag... Hun nevnte at bloggere har lett for å skape et glansbilde, og at en velger kun å dele det som er kjekt, spennende, nytt og pent. Men når noe røyner på, er det ikke like mange som vil dele det.

Jeg har hatt problemer med magen i 2 mnd. nå, og er drittlei. Har vært hos legen, men det har ikke hjulpet. Skal gå igjen i dag, og håper intenst at det vil resultatet blir bedre denne gang. På samme tid er det enormt utfordrende å sitte i afrika når folk hjemme ikke har det greit... Jeg vet, jeg vet, det er en del av det jeg må ofre for å være her. Men uansett så er det slik det er per i dag.

Det jeg er takknemlig for er at jeg har gode folk rundt meg, og at jeg har en roomie som er støttende og kan hjelpe meg med å renske bort noen dumme tanker. Jeg blir stadig påmint om at det er viktig å dele, på godt og vondt. Ikke sitte å "være sterk" på egenhånd. Det ender bare med en eksplosjon...

Det å ha gode mennesker rundt seg, og investere tid i hverandre of i vennskap er mer verdt enn vi er klar over... Har du tenkt på det?

Crapy week - can only get better

I morgen er det en måned til jeg forlater dette kjære landet, og vender hjem til et enda bedre et! Kjenner jeg er klar for det som ligger foran når jeg kommer hjem. Denne uka har jeg prestert å slitt i stykker 2 par med sko og sletta hele bildearkivet mitt fra 2010, noe som har resultert i at jeg måtte bruke unødvendige penger som var waaay over budsjette mitt for den siste måneden. Men jaja, shit happes. Jeg løfter blikket og ser fremover.

Til helga skal jeg og noen av de som bor i leilighetskomplekset bake. Det er til en venn av oss som heter Brian, som skal åpne et nytt barnehjem på lørdag. Jeg besøkte hjemmet forrige uke og tok litt bilder for han. Eormt bra! Gleder meg til åpningen og å se alle barna. Traff på noen... Hjemmet er for barn som får behandling for kreft. Et barn kan ha med seg en voksen, og mat og opphold er dekka. Enorm hjelp for folk som ikkje eiger nåla i veggen. Barna er sååå søte! Under er litt bilder fra besøket mitt forrige uke... Vil du vite mer, sjekk ut nettsida deres - Bless a Child foundation.

Sjarmør som nettopp har gjennomført første operasjon...

Bungee Jump

I gaar fikk vi endelig gjort det vi har planlagt saa lenge. Nemlig aa hoppe i strikk. Strikkhopp for meg har alltid vaert min aller stoerste frykt. Jeg kan gjoere mye annet, men dette var helt forferdelig. Naar jeg satt og fikk instruksjoner om hva, hvor og hvordan kjente jeg at jeg ble ufattelig redd. Jeg avtalte at de mennene som hjalp oss, skulle dytte meg dersom jeg ikke greide hoppe selv. De holdt meg i hver sin arm, og hele kroppen min skalv. Jeg rista!! Solange sa det saa ut som jeg vinka til noen, og jeg tenkte inni meg at jeg ville snu og loepe ned igjen. Men jeg lukka oeynene, og kjende mennene slapp taket i armene mine, og dytta meg forsiktig ut fra taarnet. Jeg greide ikke aapne oeynene foer jeg hadde toucha vannet. Da satte jeg i et skrik, og kjente endelig det gode kicket kom. Bounsing i strikken, boeyde jeg meg opp og vinka til jentene oppe i taarnet og ga fra meg et hoeyt WOOOHOOOOOO. 

For en fantastisk foelselse. Dersom du har en sterk frykt for noe, vil jeg paa det varmeste oppfordre deg til aa gjoere det!! Naa kjennes det ut som jeg kan gjoere hva som helst. Go for it! :)

5 uker igjen....

Tida flyr, og jeg kjenner at det dukker opp blandede følelser når jeg tenker på det. Jeg hadde ikke forestilt meg at tida skulle gå så fort her nede, og jeg skal de siste ukene prøve å fokusere litt ekstra for å få mest mulig ut av de. Det siste jeg vil er å reise hjem, og føle at jeg ikke utnytta tida mi godt nok. Jeg har absolutt ikke lyst å reise fra Solange og Laura, og Afrika i seg selv. Men samtidig kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for å se familie og venner igjen. Og ikke minst, sankke norsk igjen... Blir litt sliten av å hele tiden måtte tenke meg om, noe som den siste tiden har resultert i at jeg noen ganger velger å ikke si noe i det hele tatt. hehe. Er litt trett om dagen, men er veldig fornøyd med tilværelsen. Elsker å bo sammen med Solange. Hun er så inspireredne og en vanvittig driver. Vi har små planer om å pusse opp før jeg reiser... får se hvordan det går, og om det i det hele tatt blir noe av.

I dag skal jeg ha en fotoshoot med ei dame som driver Living Hope. Et magasin i London skal skrive en story om henne og trenger noen gode bilder. All I can do is my best! Prestasjonsangst- stikk av! I morgen skal vi opp kl 05 for å gjøre en shoot med enda et barnekor som skal ut i verden. Sovner litt bare med tanken på hvor tidlig det faktisk er. Jaja. "Sleeping is for dead people" - Solange.

Tips  - les Bygdebladet ;)
         -Watoto Childrenschoir, Fredheim Arena 11 mai
         -Watoto Childrenschoir, Kjelleren under Rimi, Randaberg 12 mai

Bastards!

Etter lunch i går skulle jeg bort til postkontoret en tur. I det jeg kom ut fra kirka, merka jeg at det kom en fyr bak meg. Han så desperat ut og gikk veldig fort. Jeg gikk litt til sides, og stakk fingrene inn i ringene på veska mi for å sikre meg litt. Vane jeg har lagt til etter andre ganger jeg har vært uheldig. Han gikk forbi meg, men vi måtte begge stoppe for å krysse veien. Før jeg får tenkt meg om kjenner jeg et hånd griper om smykket mitt og ryker det rett av. Fyren springer over veien og forsvinner. Jeg roper HEEEY, og blir stående målløs midt i veien. Bilene tuter, og i noen sekund vurderer jeg med meg selv om jeg skal løpe og finne noe skarpt og finne jækelen. Men fornuften vant heldigvis den kampen. Jeg hadde på meg et gullhjerte som jeg har hatt siden jeg var lita jente. Det var bitemerker i det etter jeg brukte det som kløhjelp da jeg fikk tenner. Var ikke klar over hvor mye det betydde for meg før jeg mista det. Nå sitter jeg igjen med et ødelagt headset (som han røyk med i samme grep) og et kloremerke på halsen. Hendelser som det bringen jammen frem en side i meg som jeg ikke liker. Kjenner jeg er i stand til ufattelig mye i slike øyeblikk.