Tida flyr, og jeg kjenner at det dukker opp blandede følelser når jeg tenker på det. Jeg hadde ikke forestilt meg at tida skulle gå så fort her nede, og jeg skal de siste ukene prøve å fokusere litt ekstra for å få mest mulig ut av de. Det siste jeg vil er å reise hjem, og føle at jeg ikke utnytta tida mi godt nok. Jeg har absolutt ikke lyst å reise fra Solange og Laura, og Afrika i seg selv. Men samtidig kjenner jeg at jeg begynner å bli klar for å se familie og venner igjen. Og ikke minst, sankke norsk igjen... Blir litt sliten av å hele tiden måtte tenke meg om, noe som den siste tiden har resultert i at jeg noen ganger velger å ikke si noe i det hele tatt. hehe. Er litt trett om dagen, men er veldig fornøyd med tilværelsen. Elsker å bo sammen med Solange. Hun er så inspireredne og en vanvittig driver. Vi har små planer om å pusse opp før jeg reiser... får se hvordan det går, og om det i det hele tatt blir noe av.
I dag skal jeg ha en fotoshoot med ei dame som driver Living Hope. Et magasin i London skal skrive en story om henne og trenger noen gode bilder. All I can do is my best! Prestasjonsangst- stikk av! I morgen skal vi opp kl 05 for å gjøre en shoot med enda et barnekor som skal ut i verden. Sovner litt bare med tanken på hvor tidlig det faktisk er. Jaja. "Sleeping is for dead people" - Solange.
Tips - les Bygdebladet ;)
-Watoto Childrenschoir, Fredheim Arena 11 mai
-Watoto Childrenschoir, Kjelleren under Rimi, Randaberg 12 mai
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar