torsdag 12. november 2009

Hjemme igjen

Etter en lang reise hjem på over et døgn, var det fantastisk å komme hjem. Desverre, like før jeg landa på Sola fant jeg ut at lommeboka mi var borte. Idiotisk! Kristian henta meg på flyplassen og fikk desverre kjenne frustrasjonen min på kroppen! Stakkars... Er ikke alltid bare og bare å vare kjæresten min.

Da vi kom hjem til meg, var det tent lys på trappa og flagget var på plass. Mor stod i døra og tok imot oss. For ei dame!! Hun hadde tent lys rundt om i hele huset, bakt ferske rundstykker og gjort klar rommet til meg. Jeg har ikke ord... Bjørnar har tatt over leiligheten i kjelleren etter jeg stakk av, så jeg har nå fått hans rom på loftet. Se selv hvor koselig mor hadde laga det til for meg.

Ikke bare har jeg ei mor som har et enormt hjerte for barna sine, men hun gjør også alt for oss. Da jeg onsdag ettermiddag omsider fikk opp øynene, fikk jeg melding av henne. Kaffe på senga? Klart det tenkte jeg. Koselig! Men jeg hadde aldri venta meg en slik service... Herlighet! Mor, du e heilt enorme:) Vett ikkje om någen bedre enn deg!!!

Men, ja. For å oppdatere litt hva som skjer i hodet til Trille, som nå har smakt litt på hva det vil si og være på tur aleine i verden... Det er utrolig godt å være hjemme. Jeg har på desse 8 dagene lært ubeskrivelig mye om meg selv! Kan vel ærlig si det slik at jeg er nullstilt. Drømmer, tanker, meninger og holdninger til livet har forandra seg totalt. Far kom med et godt sitat i dag: "Veien blir til mens vi går den".

For meg ser det akkurat nå ut som om veien min går til Uganda, og at Canada var en viktig omvei for å komme frem til noe annet. Selv om jeg gikk på trynet, gir jeg ikke opp. Jeg SKAL få noe ut av det neste halvåret. Og noen måneder i Uganda tror jeg definitivt er det rette for meg. For dere som ikke vet hva jeg snakker om, så er det en organisasjon i Uganda som driver å bygger byer, sykehus, barnehjem osv. for foreldreløse barn, enker, mennesker med HIV og mennesker som har fått ødelaggd liva sine av LRA. Kommer til å oppdatere litt underveis om hva som skjer.

Livet trenger ikke være kjedelig....!

søndag 8. november 2009

Skal nyyyyte!!

Jeg kjente plutselig noe som kilte på halsen. Refleksen slo inn, og ned falt en eeenorm pissemaur. Det kom et lite dunk da den traff gulvet. Døde gjorde den heller ikke før jeg hadde prøvd å drepe den 5 ganger. Okei, jeg tar hintet. På tide med en dusj. Hehe. Dagen i dag har vært hektisk. Jeg har møkka ca 20 bokser. Og fytti, det er hardt arbeid. Og det setter sine spor...

Simone, sjefen her ble rasende på meg for 2 dager siden, da jeg fortalte henne at jeg skulle hjem. Men hun har utrolig nok vært hyggelig med meg dagene etter. Jeg hadde forventa meg grynting, mumling og sinte blikk, men hun har gitt meg ordre og snakka til meg som hvem som helst annen ansatt. Det har vært en stor lettelse. Men jeg har også merka at hun har gitt meg ufattelig mye mer arbeidsoppgaver enn de andre her etter jeg fortalte det til henne. Jeg har vært den siste til å forlate stallen både i går og i dag, men helt greit. Jeg jobber heller litt ekstra for å gjøre det litt godt igjen, enn å ha en illsint kjerring hengende over meg :)

I ettermiddag satt jeg på rommet mitt og sjekka litt på nettet, da Oz kom inn og sa han ville lage middag til meg. Han hadde invitert Jenn og Emily også (som bor i husvognå rett bak oss). Fantastisk! Vi koste oss i hel. Latteren var der hele tiden og ubegripelige historier kom opp fortløpende. Amazing. Jeg viste Jenn hvordan hun kunne opprette konto på Skype, og hvordan hun kunne bruke det. Kristian ringte midt oppi det hele, så jeg og Jenn snakka litt med han. Jenn says: He passed the test. Hahaha. Hun er gift med en mann på 82 år. Kan ikke fatte det. Fikk hilse på han på Skype. Veldig lik på en oldefar, men allikevell en svært hyggelig danske.

I morgen pakker jeg koffertene mine igjen og reiser inn til Ottawa. Har booka rom på dette hotellet/ slottet: Fairmont Chateau Laurier. Gleder meg vilt! Oz har tegna et kart til meg over ting jeg burde se og smake. Grunnen til at jeg reiser inn i morgen er at jeg har fri jobb da, så det er en ypperlig mulighet til å utforske byen. Kjenner at friheten jeg har nå er deilig. Jeg skal på museum, innom et bakeri og smake noe liknende wienerbrød som Oz anbefalte, en LimeMargarita på et annet hjørne, gå en tur i parken, ta litt bilder, se på livet, kjøpe meg en bikini, ta en svømmeøkt i bassenget på hotellet og såve godt i en rein Queenbed på et reint rom.

Vel vel, jeg kommer snart hjem.... Og er klar for nye eventyr.

Sees snart, godtfolk :o)
Hilsen fra Trille i den store verden

lørdag 7. november 2009

All roads lead somewhere





Vel, det er vel på tide med en oppdatering igjen. Det har gått noen dager siden sist, og mye har skjedd på den tiden. En typisk dag på gården: Står opp kl. 06.00. Spiser frokost og sier hei til noen hjemme på Skype. Går ut i stallen kl. 07.00. Begynner foring av 45 hester. Noen gir høy og andre gir for. Min oppgave har de fleste dagene vært og gjøre klar hester for utslipp. Ta på "Boots", grimer og utedekken, før de slippes ut i paddocene. Etter det har jeg hver dag hatt ansvaret for å møkke ut av alle boksene in the Training Barn. Der er det 10 bokser, og når jeg er ferdig med de har jeg somregel tatt 2-5 bokser til i de andre stallene. Ellers går jobben ut på å børste, sale på og varme opp hester for trenerne. I går f.eks ridde jeg 6 forskjellige hester. Den ene, Fergus er sikkert 175cm+ høy. Spennende. Videre er det foring igjen kl. 12, ta inn hestene, og ut igjen med nytt kull, varme opp mer hester, vaske noen rom, (i dag vaska jeg toalettet, som var gruuusomt, 2 salrom, et vaskerom, et møterom og 2 kontor) og shine opp stallen før det er kveld.

I dag har faktisk vært en god dag. Vi var ferdige kl 16.30. Noe som er uvanelig. De fleste dagene jobber vi 12 timer i strekk. Kjenner jeg er blitt i bedre form allerede. MEN! Jeg fant fort ut at dette ikke var noe for meg. Folka her er så dedikerte til det de gjør, og mesteparten har som mål å bli proffesjonelle dressurryttere. Det har IKKE jeg. Så dette slavelivet orker ikke jeg i lengden. Hadde jeg hatt et mål og en mening med dette hadde jeg greid det, men det har jeg desverre ikke. Snakk om å bomme på målet.

Vel, jeg kommer hjem. Men jeg gir meg ikke enda. Har en annen tanke i bakhodet, men får vente å se hva det blir til. Det er hvertfall noe helt annet enn dette. Men denne plassen og folka her, og ikke minst alle utfordringene har gitt meg mye, og ikke minst har jeg lært ufattelig mye om meg selv på rekord tid.

All roads lead somewhere.

tirsdag 3. november 2009

Se selv

Her kommer det ekkel lukt som bråker veldig hver halvtime, og det varer i ca en halvtime hver gang. Denne er rett ved siden av senga mi... teit!
Fine merker i taket rundt den vakkre lampen min som mangler ei pære...
Alle nødvendige, ikke nødvendige og de koselige gavene jeg fikk til bursdagen min! Fantastisk
Klesskapet mitt, med det vakkre forhenget foran...
Senga som jeg fant nytt sengtøy til i morges. Hjalp veldig på egentlig. Alex var søt og sa hun hadde redd opp senga til meg... Men jeg har heldigvis ikke bilde av hvordan det så ut. Hoho. Vel, vi går videre til de andre romma... Vær forberedt på sterke bilder.

BADET: Nydelig toalett, gulvbelegg, rør, bossdunk og nok en fantastisk ventil på gulvet...
Garderobeskapet på badet... Hvem ville ikke hatt et slik?
Dusjen som skal prøves ut i kveld... Har ikke tørd å sett bak forhenget enda..
Vask uten trykk, fastgrodd skitt i vasken og over hele benke plata. Speile avslører mye som ikke er som det skal være.

KJØKKENET: Grusomt rett og slett...
Kjøkkenbenken, konfyren og alle skapene som henger på halv 8.
Et enormt innbydende spisebord!

STUA: har ikke ord for slike kosekroker... Legg merke til julelysa og de enormt jevne vinduskarmene.

Denne dagen har vært heftig hektisk. Hadde egentlig fri til ettermiddagen i dag, men da kl. var 10 her kjeda jeg meg sånn at eg bare begynte. Har tatt ut og inn hester, vært med på foring, børsta 15 hester, ridd 3 og vært på leietur med en. Har planert i ridehuset og gjort reint en boks, før eg avslutta me å koste alle stallane. Sliiten!

Rydda rommet mitt og pakka ut av koffertene før eg begynte i dag, så nå er det litt trivligere enn det var. Gleder meg til å såve nå... men må først ta en tur i den meeegaaa ekkle dusjen! Såverommet mitt er btw det fineste rommet i hele vogna akkuart nå... og det er ikke mye pent. Hehe

God natt!
Klem fra Canada

mandag 2. november 2009

Endelig fremme


Hva i all verden er det jeg har rota meg opp i.... Nå har jeg kun sett husvogna. Den ser ut som et FALLEFERDIG HULL!! Har ikke sett noe så ekkelt før. Har i det minste mitt eget rom (som stinker noe rart fra varmeanlegget her). Bor sammen med 2 stk. Egentlig er jeg ufattelig trøtt, da klokka nå på norsk tid er 4 på natta, men må bare få ut litt tanker. Hadde en hel masse trøbbel med å komme meg inn i landet, hente ut baggasje og sjekke inn igjen, rekke neste fly osv osv. Har ikke helt funnet roen. Krysser fingre og tær for at gården er helt fantastisk i dagslys, og at resten av folka her er like hyggelige som roomiene mine.

Æsj, nå treger jeg meg i hel. Men det er akkurat nå. Jeg skal ikke gi opp! Aldri i livet. Gir det hvertfall en måned. En ting som er veldig positivt er at jeg tok min siste røyk i dag på Sola, og jeg har ikke hatt lyst på eller tenkt positivt om den teite "likpinnen" siden jeg kasta resten av pakken i bossdunken! Det er jo bra! Skal aldri mer røyke igjen. For noe dritt det egentlig er.

Mor, ikke vær bekymra. Dette skal gå fint. Men du vet jeg har arva litt av reaksjonene dine når vi trer inn i et rom som ser ut som falleferdig fjos.

Og Kristian: Akkurat nå setter jeg ufattelig pris på at du har smitta meg. Hadde aldri greid å sove i denne stanken om det ikke var for det tette nesa mi.... Fikk noe duft greier av hu eine her som heter Alex. Det hjalp litt.

Vel, god natt. Oppdaterer i morgen!

All the best
Annelin
(witch is trying to look at the bright side of life... nana nananananana)