All roads lead somewhere

Vel, det er vel på tide med en oppdatering igjen. Det har gått noen dager siden sist, og mye har skjedd på den tiden. En typisk dag på gården: Står opp kl. 06.00. Spiser frokost og sier hei til noen hjemme på Skype. Går ut i stallen kl. 07.00. Begynner foring av 45 hester. Noen gir høy og andre gir for. Min oppgave har de fleste dagene vært og gjøre klar hester for utslipp. Ta på "Boots", grimer og utedekken, før de slippes ut i paddocene. Etter det har jeg hver dag hatt ansvaret for å møkke ut av alle boksene in the Training Barn. Der er det 10 bokser, og når jeg er ferdig med de har jeg somregel tatt 2-5 bokser til i de andre stallene. Ellers går jobben ut på å børste, sale på og varme opp hester for trenerne. I går f.eks ridde jeg 6 forskjellige hester. Den ene, Fergus er sikkert 175cm+ høy. Spennende. Videre er det foring igjen kl. 12, ta inn hestene, og ut igjen med nytt kull, varme opp mer hester, vaske noen rom, (i dag vaska jeg toalettet, som var gruuusomt, 2 salrom, et vaskerom, et møterom og 2 kontor) og shine opp stallen før det er kveld.

I dag har faktisk vært en god dag. Vi var ferdige kl 16.30. Noe som er uvanelig. De fleste dagene jobber vi 12 timer i strekk. Kjenner jeg er blitt i bedre form allerede. MEN! Jeg fant fort ut at dette ikke var noe for meg. Folka her er så dedikerte til det de gjør, og mesteparten har som mål å bli proffesjonelle dressurryttere. Det har IKKE jeg. Så dette slavelivet orker ikke jeg i lengden. Hadde jeg hatt et mål og en mening med dette hadde jeg greid det, men det har jeg desverre ikke. Snakk om å bomme på målet.

Vel, jeg kommer hjem. Men jeg gir meg ikke enda. Har en annen tanke i bakhodet, men får vente å se hva det blir til. Det er hvertfall noe helt annet enn dette. Men denne plassen og folka her, og ikke minst alle utfordringene har gitt meg mye, og ikke minst har jeg lært ufattelig mye om meg selv på rekord tid.

All roads lead somewhere.