Still moving

Sist helg reiste Solange. Laura og jeg til Speke resort for å nye dagen, sola, bassenget og treningsstudioet. Vi hadde noen herlige timer sammen. Jeg liker virkelig å bli bedre kjent med dem, og trives i deres selskap. Veldig!! Vi fant ut at den beste måten å avslutte dagen på var at jeg overnatta og vi kjørte fullt ut en jentekveld med neglelakk, film, mat og cookies. Christina, Laura´s venn, hadde laga en vanvittig god middag klar til oss da vi kom hjem på kvelden. Jeg begynner virkelig å bli vant med hele denne jentekulturen. Hehe. Det er herlig! Lørdager tar jeg malariapilla mi, noe som gjør at jeg får en del festlige drømmer nettene som følger. Den jeg hadde denne natta toppa de andre…

Jeg befant meg ved ei strand… uti havet… det var vakkert, og havet var klart med en nydelig turkis farge. Det var store bølger som slo meg over ende gang på gang, men kroppen min fløt bare med strømmen. Lett som ei fjær i vinden. Kroppen min danset med strømningene under vannet, og jeg kunne se like klart som gjennom et nypussa vindu. Det var noen andre rundt meg, men jeg kunne ikke se dem. Vi lo sammen og jeg kjente dem, men ingen viste seg for meg. Da jeg våkna vare jeg meget tilfreds, og tenkte med meg selv at surfing i Astralia må føres opp på ToDo-lista mi.

En ettermiddag hadde vi et enormt bra ”jente-moment” på rommet mitt. Etter middag lå jeg på senga og skreiv i dagboka mi. Bekkah og Sophia kom inn og satte seg ned på senga sammen med meg. Sophia sprang ned og henta en stor boks med iskrem og 3 skeier til oss. Vi ble sittende på senga mi og spise is rett fra boksen og fniste helt til boksen var tom. En etter en fikk vi latterkrampe. Om og om igjen. Tårene rant og vi lo så fælt det gjorde vondt i magen i lang tid etterpå. For et herlig øyeblikk! Tok et bilde, så det skal huskes for alltid.

Ellers… mandag forlenga jeg oppholdet mitt. Kommer hjem 14 juni i stedet for 27 mai. Jeg elsker Afrika. Kunne seriøst blitt værende her myyye lengre, but life goes on. Det ser ut som at jeg enten flytter inn  sammen med Solange eller Laura snart. Det er jeg så glad for! Jentene i gjestehuset reiser hjem en etter en de neste ukene, så jeg foretrekker trygge, faste rammer. Leilighetene ligger i byen, og jeg kan faktisk spasere til jobb om jeg vil. (30 min kjapp gange vil jeg tro) Men sannsynlig kommer jeg til å kjøre med Laura. Jeg sparer penger og er plutselig sentralt mellom alt som foregår. Dette kan ikke bli annet enn suksess.

Jeg merker jeg ikke har skrevet noe særlig om hva jeg egentlig gjør på jobb. Det er mye fordi jeg ikke har gjort noe særlig de siste ukene. Vi er inne i en rolig periode, og mange av de større jobbene, tar Laura eller Hector seg av. Jeg gjør mye opprenskning. Som oppdatering av brosjyrer, visittkort, annonser til websida, bilderedigering og rydding i arkiver. Utenom det blir jeg sendt ut på foto-oppdrag i ny og ne. I dag skal jeg på et volunteer-møte nede på babyhjemmet, så da skal jeg bruke anledningen til å leke litt med barna og ta litt bilder til arkivet.

week 7 - gone

I dag har jeg vært her i 7 uker. Går inn i uke 8. Synes det er sprøtt å tenke på. Mest fordi jeg var så innstilt på at de 2 første månedene skulle bli tøffe, og at jeg mest sannsynlig kom til å lengte hjem. Jeg har kun kjent det en gang til nå at jeg lengtet hjem, og det var da jeg skypa med familien og fikk se Mathias som ga meg en kos på webkameraet og sa piiis. Da brast det for tanten.

Mandag er planen å reise inn til KLM sitt kontor og få endra flybilletten min. Vil forlenge oppholdet med noen ekstra uker. Hvis denne perioden som visstnok skal være den tøffeste har gått så fint, kommer fortsettelsen til å gå som en drøm. Jeg merker at ukene fyker av gårde, og jeg må virkelig bremse for å få med meg alt som skjer.

Onsdag leda jeg cellegruppa hjemme i gjestehuset. Jeg delte deler av min historie. Mest om vennskap, familieforhold, søsken og tilgivelse. Jeg delte noen vers fra Ordspråkene 4:23-27. Det traff samtlige i gruppa på en eller annen måte. Det var mye som kom opp. Hun eine strever med tilgivelse og noen kompliserte jente intriger, hun andre hadde samme dag ringt hjem til en fyr som ”venta” på henne og sagt at han kunne slutte å vente, en annen hadde blitt voldtatt av sin egen bestefar som 6 åring, og holdt det for seg selv helt til 20 års alderen. Så de 3 punktene fra ”foredraget” mitt var tilgivelse, ta vare på hjertet, og Make it happen. Helt enormt synes jeg. Jeg takka dem i slutten for at de har vist meg at jenter kan være en slik velsignelse som de har vært for meg her. Greater things are yet to come...

Chatta med Lene på Facebook her tidligere i uka. Jeg satt å gapskratta på kontoret. Folk rundt meg forstod ingenting. Det er ikke mye jeg hører fra hjemlandet, men denne samtalen tok kaka. Lene du er helt rååå!!! Vi planlegger en aldri så liten tur i en viss rød bil, telt i bagasjerommet, store solbriller og dundrende musikk opp til Sogn og fjordane. Mest sannsynlig blir det dagen etter jeg kommer hjem. Tida flyr fort som bare det…Og vi må fillen utnytte den. Ellers sitter vi plutselig her aleine i en gyngestol og tenker på da vi var unge og alt vi kunne gjort. Jeg vil mye heller trege på noe jeg har gjort enn å ikke gjøre noe.

Solange har vært syk denne uka, og i går fikk hun låne internett sticken min. På grunn av det ville jeg ikke bry meg med å drasse på beggen min med laptop og det hele hjem, så jeg la den igjen på kontoret. For det første- for en befrielse å spasere strekningen til taxiparken uten en tung begg. For det andre- dette skal jeg fortsette med!! Uten laptopen min måtte jeg underholde meg selv på andre måter. Leste litt i ei bok og var i seng 21.30. SÅÅÅ herlig å våkne opp utkvilt og lett.

I dag reiner det igjen, bigtime. Men jeg håper at morgendagen drar med seg sola opp. Da skal vi i så fall til Speek resort og nyte den så godt vi kan J I dag skal jeg spise middag ute og  på kino for å se Invictus. Gleder meg. Har vært flink jente og holdt meg for å spise ute denne uka, og har heller ikke kjøpt meg en eneste kaffe. Så da kan jeg virkelig unne meg litt fredagskos synes jeg!

Change of plans....

De siste dagene har jeg slettes ikke vært i hakk. Det nærmer seg veldig at folk jeg bor med ska reise hjem. Tamara som jeg har fått spesielt god kontakt med reiser hjem om 3 uker, Irene om 2. Og slik fortsetter det bare. Det er kun Rachel som skal være her lengre enn meg, og hun flytter mest sannsynlig inn i leilighetene snart. Når jeg har begynt å tenke på dette har jeg bare falt lengre og lengre ned på humørmåleren.

En formiddag jeg var veldig tidlig på jobb satt jeg og lagte en aldri så liten oversikt over pengeforbruket mitt her nede. Da slo det meg at dersom jeg strammer litt inn, så kan jeg faktisk bli værende en stund til. Da havna jeg plutselig inn i andre tankebaner.

Dette er veldig løse tanker, men jeg tror veldig på at det kan bli bra. Jeg tenker å starte et lite skrive/foto prosjekt for meg selv. Og bruke de ekstra ukene mine her til å reise rundt til landsbyene, ta bilder, bo, bli kjent med folk og skrive ned. Kanskje en tur opp til Gulu for å se på arbeidet der oppe. Der er det barnesoldater og ødelagte kvinner, pluss et nytt babyhjem som snart skal åpnes. Tror utviklingen av denne tanken kan bli enormt spennende. For dere som lurer akkurat nå, så er muligens neste hjemreisedato 13 juni… vertfall før 26 ;) Som sagt, ingenting er sikkert enda.

Ne neste helgene skal jeg gjøre litt kjekke ting sammen med jentene. Neste helg skal vi alle reise til Jinja på ATV tur. (Trille i sitt ess) Det er bare en dagstur, men gleder meg vilt. Tar med kameraet mitt, så jeg satser på noen blinkskudd der. Så er det påske og mye som skjer i kirka, litt avskjedsmiddager for jentene og like i hælene følger strikkhopp. Vil ikke si når det blir, men bilder og kanskje en liten filmsnutt følger forhåpentlig. Urgh, kjenner blodet pumper litt ekstra allerede. 

dagene flyr...

Opptur denne helga:

-Pizza på Café Roma 2 ganger.

-God morgentrim kl 07 lørdag morgen

-Cashflow (brettspill) med morsomme kjente og ukjente

-Har blitt godt kjent med noen

-God stund med Ingebjørg på Emin Pasha under et stort tre med herlig sjokolade-is og god prat

-Omvising sammen med Inga i Brian sitt nye behandlingssenter – Bless a child foundation

Nedtur denne helga:

-Måtte være på et kurs hele lørdagen, samtidig som resten av jentene var på rafting

-Forstod ingenting av det de sa på kurset

-Ble forlatt av 2 av mine kvinnelige kolleger

-Ble sint

-Lærer hele tiden noe nytt om meg selv og mine svakere sider

Ellers har jeg det veldig bra. De siste dagene har vært litt utfordrende, men jeg suger til meg alt jeg kan få med meg av erfaringer og lærdom. Det kjipeste akkurat nå er vel at det går mot hjemreise for mange av de jeg har fått god kontakt med her nede. Synes det er litt kjipt å tenke på at jeg snart har vært her halve tida mi også. Jeg vil ikke at resten av tida mi skal fly av gårde så fort som den har gjort til nå!!

Rain, rain rain...

Det regner kanskje så mye som en gang til dagen her for tiden. Folk er i sjokk. Normalt er denne tida total tørke, så dette skaper litt andre omstendigheter en folk normalt er vant til. Det har blant annet resultert i en del jordras, som desverre har dratt med seg et utall hjelpesløse liv. Klima er noe for selv selv, ey?

Okei, hva har jeg lært denne helga...

1: Frykt

Lørdag... Jeg hadde vært med Solange, Brian og en gjeng andre folk på Emin Pasha og spilt Cashflow. Brian skulle kjøre meg hjem. Han måtte stoppe for en annen bil. Plutselig ser jeg en mann i vinduet mitt. Han kikker inn i bilen, og ser helt desperat ut. Impulsivt tar jeg veska mi og slenger den mot Brian. I samme øyeblikk fyker døra mi opp og mannen utenfor henger plutselig over meg og prøver å få fatt på veska. Brian begynner å brøle intenst og fekter mot mannen og i løpet av et øyeblikk er han forsvunnet inn i mørket igjen. Vi hadde glemt å låse dørene, men heldigvis er bilen hans i så dårlig stand at døra er vanskelig å åpne. Det var det som i dette tilfellet gjorde at jeg fikk tid nok til å reagere. Han hadde de mest skremmende øynene jeg noen gang har sett. De var mørke, veldig mørke, og det som normalt er hvitt i øyet var dyp gult. Han så livredd, desperat og rasende ut på samme tid. Jeg kommer ikke til å glemme det synet.

De neste 2 minuttene var begge stille. Begge i sjokk. Kanskje mest jeg… Plutselig, mest for å bryte stemningen, spør han meg om vi ikke skal kjøre tilbake så vi kan finne mannen igjen og gi han juling. Hehe, jeg må ærlig innrømme at der og da hadde det vært fantastisk å gjort det, men nei. Vi gjorde ikke det! This is Africa… jeg lærer noe hver dag her. Det er litt sprøtt. Hjemme har vi det så godt og trygt, at tanken på at vi TRENGER en Gud ikke en gang slår oss. Jeg har til nå opplevd 3 tilfeller allerede der Gud har  fått meg helskinna ut av situasjoner som ikke burde ha gått så bra. Jeg kan nå si at jeg vet hva som menes med at Gud har gitt oss ”not a spirit of fear, but a spirit og power”. Elsker alt som skjer med meg, rundt meg, i forhold med andre osv her nede. Elsker det!!!

2: Tilgivelse

Temaet for prekenen denne søndagen var tilgivelse. Å bære nag til noen kan påvirke helsa vår, og pastoren oppfordra alle til å gå litt inn i seg selv for å se om det var noen sår som ikke var lega eller kapitler som burde avsluttes. Det var et navn som dukka opp i hodet mitt akkurat da. En person som i oppveksten min har skapt mange problemer for meg, og robba meg for mesteparten av det jeg trodde var venner. Igjen og igjen. Men nå vil jeg si at jeg tilgir DEG! Heller vil jeg takke deg for at jeg av deg har lært hva vennskap ikke skal være og at jeg av den grunn kan være en bedre venn for andre i framtiden.

Walk to remember

De siste dagene har noe blitt veldig klart for meg. Jeg vet ikke om du har det på samme måte, men de aller fleste av oss har noe i oss som vi er veldig gode på og som vi liker å gjøre. Kanskje du er flink til å lage armbånd, holde system i papirene dine, snakke i telefonen, skrive dagbok, pakke inn kreative pakker, sy klær, høre på betroende venner… samme hva, alle har noe som regel en egenskap som vi tar for gitt, og som vi ikke bruker. Det er faktisk slik at gjennomsnittlig bruker vi KUN 7% av vårt potensiale/ kapasitet. Det lærte jeg i går, og gjett om jeg har tenkt mye på akkurat det.

Hva liker du og gjøre? Hva er du bedre på enn vennene dine? Hvilke sider ved deg skiller seg ut fra de andre? Svaret på dette blir ganske interessant har jeg funnet ut. Kanskje det ikke er så store grep som skal til for at livene våre kan bli litt mer innholdsrike.