Still moving

Sist helg reiste Solange. Laura og jeg til Speke resort for å nye dagen, sola, bassenget og treningsstudioet. Vi hadde noen herlige timer sammen. Jeg liker virkelig å bli bedre kjent med dem, og trives i deres selskap. Veldig!! Vi fant ut at den beste måten å avslutte dagen på var at jeg overnatta og vi kjørte fullt ut en jentekveld med neglelakk, film, mat og cookies. Christina, Laura´s venn, hadde laga en vanvittig god middag klar til oss da vi kom hjem på kvelden. Jeg begynner virkelig å bli vant med hele denne jentekulturen. Hehe. Det er herlig! Lørdager tar jeg malariapilla mi, noe som gjør at jeg får en del festlige drømmer nettene som følger. Den jeg hadde denne natta toppa de andre…

Jeg befant meg ved ei strand… uti havet… det var vakkert, og havet var klart med en nydelig turkis farge. Det var store bølger som slo meg over ende gang på gang, men kroppen min fløt bare med strømmen. Lett som ei fjær i vinden. Kroppen min danset med strømningene under vannet, og jeg kunne se like klart som gjennom et nypussa vindu. Det var noen andre rundt meg, men jeg kunne ikke se dem. Vi lo sammen og jeg kjente dem, men ingen viste seg for meg. Da jeg våkna vare jeg meget tilfreds, og tenkte med meg selv at surfing i Astralia må føres opp på ToDo-lista mi.

En ettermiddag hadde vi et enormt bra ”jente-moment” på rommet mitt. Etter middag lå jeg på senga og skreiv i dagboka mi. Bekkah og Sophia kom inn og satte seg ned på senga sammen med meg. Sophia sprang ned og henta en stor boks med iskrem og 3 skeier til oss. Vi ble sittende på senga mi og spise is rett fra boksen og fniste helt til boksen var tom. En etter en fikk vi latterkrampe. Om og om igjen. Tårene rant og vi lo så fælt det gjorde vondt i magen i lang tid etterpå. For et herlig øyeblikk! Tok et bilde, så det skal huskes for alltid.

Ellers… mandag forlenga jeg oppholdet mitt. Kommer hjem 14 juni i stedet for 27 mai. Jeg elsker Afrika. Kunne seriøst blitt værende her myyye lengre, but life goes on. Det ser ut som at jeg enten flytter inn  sammen med Solange eller Laura snart. Det er jeg så glad for! Jentene i gjestehuset reiser hjem en etter en de neste ukene, så jeg foretrekker trygge, faste rammer. Leilighetene ligger i byen, og jeg kan faktisk spasere til jobb om jeg vil. (30 min kjapp gange vil jeg tro) Men sannsynlig kommer jeg til å kjøre med Laura. Jeg sparer penger og er plutselig sentralt mellom alt som foregår. Dette kan ikke bli annet enn suksess.

Jeg merker jeg ikke har skrevet noe særlig om hva jeg egentlig gjør på jobb. Det er mye fordi jeg ikke har gjort noe særlig de siste ukene. Vi er inne i en rolig periode, og mange av de større jobbene, tar Laura eller Hector seg av. Jeg gjør mye opprenskning. Som oppdatering av brosjyrer, visittkort, annonser til websida, bilderedigering og rydding i arkiver. Utenom det blir jeg sendt ut på foto-oppdrag i ny og ne. I dag skal jeg på et volunteer-møte nede på babyhjemmet, så da skal jeg bruke anledningen til å leke litt med barna og ta litt bilder til arkivet.