week 7 - gone

I dag har jeg vært her i 7 uker. Går inn i uke 8. Synes det er sprøtt å tenke på. Mest fordi jeg var så innstilt på at de 2 første månedene skulle bli tøffe, og at jeg mest sannsynlig kom til å lengte hjem. Jeg har kun kjent det en gang til nå at jeg lengtet hjem, og det var da jeg skypa med familien og fikk se Mathias som ga meg en kos på webkameraet og sa piiis. Da brast det for tanten.

Mandag er planen å reise inn til KLM sitt kontor og få endra flybilletten min. Vil forlenge oppholdet med noen ekstra uker. Hvis denne perioden som visstnok skal være den tøffeste har gått så fint, kommer fortsettelsen til å gå som en drøm. Jeg merker at ukene fyker av gårde, og jeg må virkelig bremse for å få med meg alt som skjer.

Onsdag leda jeg cellegruppa hjemme i gjestehuset. Jeg delte deler av min historie. Mest om vennskap, familieforhold, søsken og tilgivelse. Jeg delte noen vers fra Ordspråkene 4:23-27. Det traff samtlige i gruppa på en eller annen måte. Det var mye som kom opp. Hun eine strever med tilgivelse og noen kompliserte jente intriger, hun andre hadde samme dag ringt hjem til en fyr som ”venta” på henne og sagt at han kunne slutte å vente, en annen hadde blitt voldtatt av sin egen bestefar som 6 åring, og holdt det for seg selv helt til 20 års alderen. Så de 3 punktene fra ”foredraget” mitt var tilgivelse, ta vare på hjertet, og Make it happen. Helt enormt synes jeg. Jeg takka dem i slutten for at de har vist meg at jenter kan være en slik velsignelse som de har vært for meg her. Greater things are yet to come...

Chatta med Lene på Facebook her tidligere i uka. Jeg satt å gapskratta på kontoret. Folk rundt meg forstod ingenting. Det er ikke mye jeg hører fra hjemlandet, men denne samtalen tok kaka. Lene du er helt rååå!!! Vi planlegger en aldri så liten tur i en viss rød bil, telt i bagasjerommet, store solbriller og dundrende musikk opp til Sogn og fjordane. Mest sannsynlig blir det dagen etter jeg kommer hjem. Tida flyr fort som bare det…Og vi må fillen utnytte den. Ellers sitter vi plutselig her aleine i en gyngestol og tenker på da vi var unge og alt vi kunne gjort. Jeg vil mye heller trege på noe jeg har gjort enn å ikke gjøre noe.

Solange har vært syk denne uka, og i går fikk hun låne internett sticken min. På grunn av det ville jeg ikke bry meg med å drasse på beggen min med laptop og det hele hjem, så jeg la den igjen på kontoret. For det første- for en befrielse å spasere strekningen til taxiparken uten en tung begg. For det andre- dette skal jeg fortsette med!! Uten laptopen min måtte jeg underholde meg selv på andre måter. Leste litt i ei bok og var i seng 21.30. SÅÅÅ herlig å våkne opp utkvilt og lett.

I dag reiner det igjen, bigtime. Men jeg håper at morgendagen drar med seg sola opp. Da skal vi i så fall til Speek resort og nyte den så godt vi kan J I dag skal jeg spise middag ute og  på kino for å se Invictus. Gleder meg. Har vært flink jente og holdt meg for å spise ute denne uka, og har heller ikke kjøpt meg en eneste kaffe. Så da kan jeg virkelig unne meg litt fredagskos synes jeg!