Utforske Kampala-dag.

I går kveld ringte jeg Ingebjørg for å høre litt om planene for i dag. Vi ble enige om å møtes i kirka kl 10, og ta på kjole. Alle jentene her i huset skulle også på samme gudstjenesten, så vi skvisa inn 4 stk i baksete, slik at jeg slapp å ta en egen taxi.

Gudstjenesten var den samme som i går kveld, så det var helt ok. Men jeg liker godt stemningen! Folk er så sykt engasjerte og, ja… liker det! Etter vi var ferdige i kirka, var planen å reise til et hotell for å tilbringe litt tid ved bassengkanten. Vi begynte å gå. Jeg hadde ikke tenkt så godt igjennom skovalget mitt i dag, så det resulterte i et titalls blemmer på føttene og en god dose ”aoooo, eg daue!” Faktisk så fant vi frem til hotellet vi skulle på ved første forsøk. Jepp, vi var meget fornøyde med oss selv. Jeg trodde det var mulig og bare betale en slant, og så få bruke bassenget og området resten av dagen, men her var det slik at vi måtte kjøpe en ”Spatreatment” først. Etter å ha scanna lista over behandlinger minst 10 ganger, ble vi enige om å finne et annet alternativ.

Labbetussene ble fort enige om at det var lite vits i å bruke mye penger på en dag ved bassenget, da sola hele tiden gjemte seg bak grå skyer. Vi bestemte oss for å gå for et bedre måltid på Chateau istedenfor, som ligger like ved gjestehuset jeg bor i. Og måten og komme seg dertil var de billige hvite taxiene som presser 14 pers inni en bil. Derrick viste meg litt i går hvordan systemet fungerer, så jeg hadde litt peiling, men var ganske usikker. Vi gikk langs veien, i de fine kjolene våre, skoa, og jeg med en haug med blemmer. Ekstra nice da vi må krysse et felt som er sorpe, og stinker kloakk. Jess, bare elsker vannblemmer som sprekker og blir fylte av sjit. Vel, vi hoppa inn i en taxi. Det var akkurat plass til oss, og denne skulle gå ned på ”parken”, som er stedet der alle de hvite taxiene samles, før de kjører ruta si videre. Faktisk så fant vi frem ganske kjapt til de som gikk dit vi skulle. Det var ingen i bilen, og Ingebjørg var LITT skeptisk til å sette seg inn. Men jeg tror ikke det gikk mer enn 5 min, så var bilen full og vi var på hjul igjen. Det er jentene som fikser opp det.

Dette er det de kaller "Taxi park"... rart vi var stolte av oss selv for å mestre dette???

Etter en kjapp tur innom gjestehuset så jeg fikk skifta sko, gikk vi ned til Chateau. Her hadde vi en bedre middag, og hver sin NYDELIGE bananasplit til dessert. Labbende igjennom noen små gater med mye lokalbefolkning, kom en haug med unger springende etter oss. ”Musongo, musongo” Som betyr ”vit mann” eller noe i den duren. De var så søte. En stakkar løp rett på trynet ned i en grøft ved siden av. Han hadde av en eller annen grunn bind for øynene og løp rundt med en stokk. Utforsking av andres situasjon kanskje…?

Nå har Ingebjørg ligget i senga og hørt på siste prodcast fra Intro, imens jeg oppdaterer bloggen. Vi begynner å falle til ro med å være her, og ser frem til resten av disse 4 månedene her nede. Har snakka mye i dag om alt og ingenting, men finner ut at dette kommer til å sette store spor i 2 små bygdajenter fra Rogaland. We like Africa!

Til slutt må jeg bare konstantere det at denne dagen har vært så mye mer enn det jeg klarer å beskrive med ord. Bruk fantasien, så kommer du et hakk nærmere.