I går var jeg med mediateamet ut til den ene vilagen som heter Bbira. De skulle filme og gjenskape historien til ei sjønn lita jente på 3 år der ute. Jeg skulle ta litt bilder, som vi skal bruke til Sponsor kampanjen senere. Det ble en utfordrende dag… Vi skulle fotografere og filme inne i huset til familien, der det ikke var tilgang til strøm. Så det var mildt sagt mørkt. Og jeg skulle bruke blitzen min som jeg kjøprte inn før jeg reiste for første gang. Det gikk bra etter forholdene vil jeg mene, men jeg er ikke god på å takle følelsen av å ikke mestre jobben min. Jeg liker best når jeg kan stå inne for og være stolt av bildene jeg tar, men av desse ble 90% boss dessverre. Men men. Kan ikke alltid være like heldig.
På ettermiddagen traff jeg Tamara og vi gikk sammen på bible study i kirka. Vi hadde avtalt at Joel (en taxisjåfør vi bruker ofte) skulle plukke oss opp etter han hadde henta Pat på jobb. Da han kom var det allerede 3 passasjerer i bilen, men han var mer enn villig til å skvise oss inn. Okei, klart vi var med på det. Billigere enn å bestille en ny bare for oss to. Det var enormt dårlig stemning i bilen. Mange var frustrerte over at vi hele tiden må flytte og får så lite informasjon osv. For dere som kjenner meg vet dere at det som regel ligger tykt utpå hva jeg tenker. Jeg ble utfordra til å si hva jeg mente. Så vi hadde et aldri så lite ærlig øyeblikk i baksete, halvveis oppå hverandre. Var litt festlig!
Litt mot utkanten av byen ble vi ble stoppa av politiet. Joel ble trua med arrest og bot på 60,000 og det ble ganske hektisk et lite øyeblikk. Etter litt om og men stakk vi til politiet 15,000 og fikk kjøre videre. I 2 biler, vel og merke. This is Africa… Hver dag er en overraskelse.
Høgdepunktet i hverdagene mine er faktisk turen hjem fra jobb. Fra jeg går ut døra fra kontoret og til jeg tråkker inn på gjestehuset er jeg på mitt eget lille eventyr. Jeg elsker det. Da er det bånn pinne med Lily Allen eller annen gladmusikk i ørene og jeg setter utfor i den travle trafikken ned mot taxiparken. Turen ned dit tar ca 15 min. Og taxituren tar 30 min pluss. Det er alltid kraftig med trafikk etter jobb. I dag kjørte faktisk taxien jeg satt i på ei dame som stod i veien for der den skulle svinge. Ingen som reagerer, for alt går så seint. Hun hoppa bare til og gikk en annen retning. Litt senere på turen svingte sjåføren plutselig inn på en grasat hullete kjerreveg. Det var et desperat forsøk på å unngå litt trafikk. Det var helt fantastisk morsomt. Jeg talte 17 personer sammen med meg som satt å hompa en halvmeter over setene pga den ujevne veien. Herlig!
I kveld har jeg vært litt nedfor. Har vært litt sliten pga mye som skar seg på jobb i dag, pga all flyttingen og alt maset rundt det osv osv. Mye som spiller inn. Og GOSH, jeg har blitt så enormt følelseslada her nede. Jeg trodde ikke det fantes så myke sider i meg selv. Det må jeg ærlig innrømme. Skal ikke gå mer inn på det, men jenta er i ferd med å forandres. I morgen flytter jeg igjen… nå skal det på ny pakkes. Eller, jeg skal lukke koffertene mine. Har ikke akkurat pakket ut noe enda.
Until next time J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar