Panic attack

Har akkurat satt meg ned på kontoret. For en begynnelse på denne dagen. Ble veldig redd, trodde ikke det gikk an å bli så redd… Hehe.

Jeg gikk fra gjestehuset og opp til veien. Der stod jeg å venta på en Matatu i 10 min, men alle som passerte var fulle av folk. Jeg gikk bortover mot byen et godt stykke. Etter ca 15 min bortover veien, stoppa det en som hadde plass til meg. Jeg visste at alle taxiene hadde ”Taxi park” som stoppested, så det bekymra meg ikke så mye. Jeg mente bestemt at jeg visste hvor jeg var da taxien slapp av passasjerene, men det gjorde jeg visst ikke. Litt lengre borti veien ble det mindre og mindre taxier, og jeg kjente meg absolutt ikke igjen noen steder. Jeg tenkte med meg selv at jeg bare måtte gå i den retningen jeg trodde hovedveien var. Plutselig ser jeg at det går en ved siden av meg som har hendene nedi veska mi. Jeg brølte til han og slo rundt meg. Han løp av gårde, men alle andre rundt meg retta nå oppmerksomheten mot meg. Det var da panikken begynte å slå inn for fullt.

           

Jeg gikk og gikk. Og flere og flere begynte å rope mot meg. Område jeg var i var bare blekkskur og falleferdige bygninger. Det stod en Matatu langs veien, og jeg spurte om den skulle til hovedveien. Jepp, det skulle den, så jeg hoppa inni. Da vi kom opp på hovedveien kjente jeg meg fortsatt ikke igjen. Jeg tenkte at jeg skulle bli sittende til jeg fant noe som så kjent ut. Det skjedde aldri. Plutselig var jeg laangt utenfor byen. Jeg hoppa av, gikk på andre siden av veien, og fikk stoppa en moped. Han kunne ta meg tilbake til byen for en slant. Okei. Det var visstnok 15 minutters kjøretur, og jeg kjente at jeg ikke greide å holde igjen lengre. Tårene fosset.

Nå er jeg som sagt tilbake på jobb, og greide å holde maska helt til Derrick kom inn og spurte hvordan det gikk. Fikk fint beskjed om å ”go wash your face” .

Litt av en morgen. Ikke til å anbefale!!!