tirsdag 23. februar 2010

Variert innhold

Lørdag var igjen planen og samle litt farge på den bleke kroppen, men regnet og tordneværet kom snikende igjen. Alle de andre jeg bor med skulle jobbe, så jeg hadde hele dagen for meg selv. Jeg drog fram joggeskoa og I-poden og satte av gårde. Jeg løp ned til butikken. Kjøpte meg litt digg og løp hjem igjen. Å løpe i regn, det er herlig det. Bare elsker temperaturen når det regner. Mmmm. Resten av dagen satt jeg i senga mi. Så film, leste bok, og skrev dagbok. Det var helt fantastisk. Første dagen min med så mye alenetid. Love it J

Søndag morgen møtte jeg Solange, Jane, Laura og Joana på Javas for å spise frokost. Jeg hadde noen fluffy pancakes med jordbær og sirup. Enormt godt! Vi gikk sammen til kirka kl 10. Etter gudstjenesten var jeg, Laura og Christina på shopping et par timer. Jeg kjøpte kun et par sokker og et par sko. Men veldig fornøyd med det.

Laura kjørte meg hjem så jeg fikk skifta klær og henta ny ladning med cash, så bar det tilbake til Javas. Der møtte jeg Brian (en jeg har møtt gjennom Solange) og Kelly (ei fra Belgia). Vi henta ei jente til som heter Judith før vi kjørte ut av byen. Det var Kellys bursdag på søndag, så hele dagen var etter hennes ønsker. Vi gikk på et slags afrikansk danseshow. De tok for seg tradisjonelle danser fra ulike stammer. Enormt kult, men noooe langtrukket. Etterpå avslutta vi kvelden med pizza, før Brian kjørte oss hjem hver til vårt. 

I går var det åpning av nytt babyhjem i Suubi. Det er kjekt å være en del av de som planlegger og steller i stand, og jeg liker ekstra godt det at jeg så lett kan komme innpå folk når jeg er der for å ta bilder. Legger ut litt flere bilder på Facebook i løpet av dagen.

Denne helga har det vært minimalt med søvn, og jeg kjenner det har påvirka denne ukes tålmodighet og humør. I går trodde jeg at det skulle klikke totalt for meg. Jeg deler rom med ei fra London som heter Rachel. Hun er egentlig ei koselig jente, men hun syter og klager så vanvittig, og er ikke akkurat liten av natur, så det kommer en del lyder som jeg ikke setter så veldig pris på. Jeg leita desperat etter øreproppene mine i går, men kunne selvfølgelig ikke finne de. Hennes tasting på telefonen, tung pust, sukk og stønn og ingen evne til å ligge i ro, gjorde at det holdt på å revne for meg! Phu, det gikk bra. Heretter skal jeg passe bedre på leggetidene mine. Jeg står tross alt opp kl 06 hver morgen…

Denne tirsdagen begynte heller dårlig den også. Hun som skal lage frokost greier jo fillen ikke få med seg at jeg står opp før de andre jeg bor med, så det var null frokost, og en stooor hengelås på døra. Heldigvis greide jeg få kontakt med portvakten som kom å låste meg ut. Jeg gikk opp den BRATTE bakken opp til hovedveien og ventet på at en Matatu skulle komme og plukke meg opp. Da sikkert 10 stykker hadde passert meg og var like proppa sendte jeg en melding til min redning Derrick og spurte om tips. Han ringte meg og sa jeg burde gå over på andre sida av veien og si at jeg skulle til byen. Jeg gjorde som han sa, og fikk komme med en taxi etter kun 2 min venting. I og med at denne taxien gikk i feil retning måtte jeg være med på en aldri så liten tur, for å så komme tilbake den veien jeg skulle. Det var interessant. Den kjørte av asfalten og inn på en dirtroad som minte om en kjerreveg hjemme i dårlig stand. Jeg fikk sett litt av hvordan livet til lokalbefolkningen er. Jeg synes det er fascinerende at de aller fleste ser så velstelte ut, og at klærne er helt reine. Alle veiene er dekket av søle, og det er skittent generelt over alt, men på en eller annen måte greier de å holde det på avstand. Kult!

I dag skal jeg treffe jentegjengen etter jobb. Vi skal ut å spise middag og gå på kino etterpå. Valentines day… Tror det blir kjekt.

Kjenner at jeg begynner å savne folka hjemme nå. Men mest av alt savner jeg tryggheten. Merker at jeg er laaangt utenfor ”my comfortzone” her nede, og jeg tror jeg vokser på det. Jeg VET jeg vokser på det, og det er spennende men ikke alltid behagelig. Jeg tror etter mine erfaringer så langt, at alle skulle kommet seg ut av sin trygge sone for en periode. Hva ville du gjort? 

2 kommentarer:

  1. Åh Annelin d e spennandes å lesa om eventyret ditt:) Håper du kose deg masse masse vidare!
    Maria:)

    SvarSlett
  2. heia gullet.. savne deg kjempe masse.. håpe at du har det heilt fantastisk.. eg komme te å tenka masse på deg på avskjedsfesten min, og sko ønskt at du va der.. men men, kan ikkje få allt me ønske oss.. eg håpe virkelig at du komme å besøke meg ein gang på gran canaria.. kjempe gla i deg gull jentå mi.. stå på å ver deg sjøl..

    stor klem fra cassandra <3

    SvarSlett