onsdag 21. april 2010

Tur til Gulu

I går var jeg tilbake på jobb etter nok en omgang med magetrøbbel. Da jeg kom på kontoret ropte Solange på meg. Hun ville at jeg skulle reise til Gulu med filmteamet til Restore Tour. Klart jeg vil det, kan ikke la en slik mulighet gå fra meg. Jeg reiser i dag kl 13... med et team av mennesker jeg ikke kjenner. Spennende! Turen tar ca 4,5 timer. Og vi skal bo på et gjestehus, der ryktene sier de har noen fantastiske senger. Må innrømme at jeg gleder meg til det. Men også selvfølgelig å få høre alle historiene fra menneskene vi skal intervjue og filme. Jeg skal også gjøre en fotoshoot med Nicola, som driver det nye babyhjemmet der oppe. Syns det er veldig kjekt å bli kasta ut i det slik jeg nå har blitt. Merker at jeg lærer og utvikler meg både på foto og design sida. Enormt takknemlig for alt jeg får med meg i "ryggsekken" her. Jeg reiser tilbake til Kampala om ei uke, og da bor jeg sammen med Solange. Laura henta meg i morges, og vi flytta all bagasjen min slik at jeg ikke trenger å gjøre det når jeg kommer tilbake. Da er det bare til å pakke ut og roe ned.

Bekkah reiser i dag. Jeg har grudd meg til å ta farvel med henne i over 2 uker, og nå er det plutselig gjort. Hun stod opp med meg og hadde en lang frokost kl 07 i morges. Kjentes godt å få prata "ferdig" og ha god tid på avskjeden. Jeg hadde på forhånd laga en liten pakke til henne som jeg sa hun skulle åpne når hun var på flyet. Antibac, lipgloss, tannkost og tannkrem pluss et aldri så lite brev. Jeg fikk et brev og et kjempe søtt bilde av henne. Jeg er ikke god i det hele tatt på avskjeder. Vi grein begge to, men jeg har bestemt meg for å spare opp penger slik at jeg kan reise å besøke henne neste år. Så vi sa heller "snakkes om et år"...



Bekkah har vært spesiell for meg her. Hun har holdt meg i skinnet når ingen andre har tørd, satt meg på plass når det har vært nødvendig og støtta meg hele veien. Noe så barnselig som å få latterkrampe fordi vi begge sitter å raper som menn og drikker cola... vennskapet vårt i et nøtteskall. Kommer til å savne henne myyye, men er samtidig klar for en ny epoke i Uganda i nytt hjem og med nye folk rundt meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar