torsdag 29. april 2010

Skremmende opplevelse

Tirsdag formiddag var vi på Living Hope igjen… Dawn og jeg satt å prata på en benk, da det plutselig kom opp at vi begge hadde hatt ei forferdelig natt…

Jeg våkna av at det var masse lyder rundt rommet vårt. I det jeg våkna var jeg kjempe stressa, og livredd. Jeg hørte skritt komme mot senga. Det hørtes ut som flippflopps, og skritta gikk sakte med i fast rytme. Da det hørtes ut som de var like ved senga, stoppte det. Jeg var pissredd i det øyeblikket, og synes jeg hørte hviske lyder i etterkant. Tenkte med meg selv at nå kommer det noen inn på rommet vårt og skyter oss mens vi sover. Jeg tvingde meg selv til å tro at det bare var jeg som innbilte meg det, og sovna omsider igjen. Da jeg våkna var jeg helt gåen. Ryggen verka og nakken var stiv og vond.

Det som var skremmende var at da vi satt på benken å prata, så sier Dawn at hun hadde akkurat samme opplevelsen, og at hun var våken på samme tid. Hun hadde hørt skrittene, og hadde også oppfatta at de var på min side av senga. I tillegg hadde hun kjent at kroppen var unormalt tung i senga, og at hun ikke greide å reise seg opp. Etter en stund gav det seg for henne, og hun hadde gått på toalettet. Dette husker jeg at jeg registrerte. Hun hadde også hørt en fløytelyd. Det husker ikke jeg… kanskje jeg hadde sovna igjen på det tidspunktet.

Vi har prata med litt forskjellige folk om det vi opplevde, og Christine sa at vi alltid må be for rommet når vi skal til sengs. Det er helt vanvittig mye witchcraft i Gulu, og det er viten kjent. Jeg har sett lett på denne type opplevelser når jeg har hørt det fra andre, og fnyst av det… Men samma hva det var, så var det definitivt ikke normalt. Jeg pleier heller ALDRI å være redd om jeg hører noen lyder når jeg ligger i senga. Helt spesielt! HELT spesielt!!

ELLERS så har jeg nettopp vært hos legen, og fått en hestekur med piller, så forhåpentlig skal jeg bli kvitt det som har plaga meg den siste måneden. Legen sa at neste uke på denne tida burden kroppen være tilbake til normalen igjen. Can´t wait :)

1 kommentar:

  1. Wow, utroligt! Har opplevd nesten d samme selv i Botswana. Bare at jeg ikke kjente det slik på kroppen som du beskriver. Men når vi våkna neste dag så hadde guttene sittet oppe hele natta og bedt fordi de kjente på slike følelser.. mens alle jentene hadde sovet godt,hehe.. Men det er sykt hvor anderledes åndelig virkelighet det er i Afrika ass..crazy opplevelse! Det er veldig fint å lese bloggen din Annelin, keep it up;)

    SvarSlett