”Break my heart, for what breakes yours"

I går flytta vi fra Adonai 1, til et nytt gjestehus litt lengre oppi veien som heter Maranatha. Det er dritlekkert. Eller, jeg er nok litt overbegeistra pga omstendighetene, men jeg er sååå glad for å være i akkurat det huset. Og vi slipper å flytte mer! OH MY, det er en lettelse å bare si ordene. Jesse hadde egentlig satt meg opp til å dele rom med Irene, men da jeg kom hjem fra jobb hadde Irene og Sophia flytta inn sammen på et rom. Det forbausa meg ikke så veldig. Men det er klart at jeg ble litt skuffa.

Det ville da med andre ord si at jeg måtte dele med ei ny som kom i går kveld fra London. Hun heter Rachel. Virker veldig okey. Jeg fikk hvertfall kibba den største senga og beste skapplassen før vi henta henne på flyplassen. Hehe. Litt må jeg jo utnytte situasjonen.

Jeg, Ingebjørg og Jesse resite sammen til flyplassen. Vi slapp av Pat som skulle reise hjem med samme fly som Rachel kom med. Det var litt venting i mellomtiden, så vi kjørte for å kjøpe Rolex. Det er en slags lefse de ruller sammen med egg og div. Kan kun fås i slummen etter hva jeg har forstått. Det var sååå godt. Wow!!! Stor fare for avhengighet.

Vi var ganske seine hjem. Ankom gjestehuset midnatt. Så mens Rachel pakka ut litt stuff, hoppa jeg i dusjen. Jeg er LITT trett i dag. Er vant med leggetid i 10 tiden. Hehe.

Det ser ut til at hellet er med meg nå. Jeg er så fornøyd J Ønsker dere ei god helg!

MAKE THE BEST OF IT

Ups and downs

Bildene er fra i morges da jeg prøvde å få tak i en taxi. Selvfølgelig er det bare de som går i feil retning som har plass. Hæ, typisk...

I går var jeg med mediateamet ut til den ene vilagen som heter Bbira. De skulle filme og gjenskape historien til ei sjønn lita jente på 3 år der ute. Jeg skulle ta litt bilder, som vi skal bruke til Sponsor kampanjen senere. Det ble en utfordrende dag… Vi skulle fotografere og filme inne i huset til familien, der det ikke var tilgang til strøm. Så det var mildt sagt mørkt. Og jeg skulle bruke blitzen min som jeg kjøprte inn før jeg reiste for første gang. Det gikk bra etter forholdene vil jeg mene, men jeg er ikke god på å takle følelsen av å ikke mestre jobben min. Jeg liker best når jeg kan stå inne for og være stolt av bildene jeg tar, men av desse ble 90% boss dessverre. Men men. Kan ikke alltid være like heldig.

På ettermiddagen traff jeg Tamara og vi gikk sammen på bible study i kirka. Vi hadde avtalt at Joel (en taxisjåfør vi bruker ofte) skulle plukke oss opp etter han hadde henta Pat på jobb. Da han kom var det allerede 3 passasjerer i bilen, men han var mer enn villig til å skvise oss inn. Okei, klart vi var med på det. Billigere enn å bestille en ny bare for oss to. Det var enormt dårlig stemning i bilen. Mange var frustrerte over at vi hele tiden må flytte og får så lite informasjon osv. For dere som kjenner meg vet dere at det som regel ligger tykt utpå hva jeg tenker. Jeg ble utfordra til å si hva jeg mente. Så vi hadde et aldri så lite ærlig øyeblikk i baksete, halvveis oppå hverandre. Var litt festlig!

Litt mot utkanten av byen ble vi ble stoppa av politiet. Joel ble trua med arrest og bot på 60,000 og det ble ganske hektisk et lite øyeblikk. Etter litt om og men stakk vi til politiet 15,000 og fikk kjøre videre. I 2 biler, vel og merke. This is Africa… Hver dag er en overraskelse.

Høgdepunktet i hverdagene mine er faktisk turen hjem fra jobb. Fra jeg går ut døra fra kontoret og til jeg tråkker inn på gjestehuset er jeg på mitt eget lille eventyr. Jeg elsker det. Da er det bånn pinne med Lily Allen eller annen gladmusikk i ørene og jeg setter utfor i den travle trafikken ned mot taxiparken. Turen ned dit tar ca 15 min. Og taxituren tar 30 min pluss. Det er alltid kraftig med trafikk etter jobb. I dag kjørte faktisk taxien jeg satt i på ei dame som stod i veien for der den skulle svinge. Ingen som reagerer, for alt går så seint. Hun hoppa bare til og gikk en annen retning. Litt senere på turen svingte sjåføren plutselig inn på en grasat hullete kjerreveg. Det var et desperat forsøk på å unngå litt trafikk. Det var helt fantastisk morsomt. Jeg talte 17 personer sammen med meg som satt å hompa en halvmeter over setene pga den ujevne veien. Herlig!

I kveld har jeg vært litt nedfor. Har vært litt sliten pga mye som skar seg på jobb i dag, pga all flyttingen og alt maset rundt det osv osv. Mye som spiller inn. Og GOSH, jeg har blitt så enormt følelseslada her nede. Jeg trodde ikke det fantes så myke sider i meg selv. Det må jeg ærlig innrømme. Skal ikke gå mer inn på det, men jenta er i ferd med å forandres. I morgen flytter jeg igjen… nå skal det på ny pakkes. Eller, jeg skal lukke koffertene mine. Har ikke akkurat pakket ut noe enda.

Until next time J

Valentines day

I går var det Valentines Day. Det var et stort opplegg i kirka på kvelden, med underholdning, giveaways og film (Dreamer). Jeg er brennsikker på at det var over 2000 mennesker der inne. Det var KAOS! Men utrolig kjekt.

Allan, my boss´ friend sang a beautiful song. I got very surprised, he was awsome! Thank you Allan, from all of us! J

Etter taxiuhellet mitt forleden har jeg bare brukt privat taxi. I går kveld bestemte jeg meg for å kaste meg uti det og prøve igjen. Jeg fikk hoppe inn i en rimelig kjapt i dag. Herlig, for blemmene på føttene mine greier ikke så fælt mange flere spaserturer i dårlige sko. Før vi var fremme i byen, spurte jeg ei som satt ved siden av meg hvilken retning taxiparken var, og hun hjalp meg. Phu, det var litt av en lettelse. Sist hadde jeg gått i totalt feil retning. Jeg forstod det i dag. Wont happen again!! Kjenner det var en liten seier for meg å komme over den kneiken igjen,. Jeg har såvet dårlig i natt og drømt om alt mulig som har med taxi og stjeling og gjøre.

Denne uka skal jeg KUN bruke penger på billigtaxi fram og tilbake fra jobb. Skal ikke spise lunch eller middag ute, for her går det vanvittig med penger om jeg ikke passer på. Vi skal flytte igjen denne uka, så det er jeg litt spent på. Jonathan jobber med en permanent løsning. Skal oppdatere så fort det er skjedd noe nytt.

Ønsker alle ei god uke! 2010 er og blir et år som skal forandre mye for fortsettelsen J

Sol sol sol... rød

Vi hadde en enormt koselig avslappingsdag i går på Speke resort. Det var heftig varmt, så store deler av dagen ble brukt i bassenget. Jeg satte meg i bassengbaren i skyggen noen timer. Kommer fra vinterland, så jeg holdte på å krepere i sola. Fikk lest mye i boka mi, fått litt farge (mest rødt) og mye energi! Er klar for ei ny uke og nye utfordringer.

Soledag

For en dag jeg hadde i går. Kjente at den tappa meg litt. Men i dag er batteriene nylada, og smilet er på plass igjen.

Jeg var med noen fra kirka å spiste pizza i går kveld etter Bible Study. Jeg kvelte nedpå en hel pizza aleine. Var så utrolig sulten. Hehe. Laura måtte legge ut for meg, fordi… Han som kjørte meg hjem i fra hvorenndetvar i går, skulle ha 4000 for det. Jeg trodde jeg ga han en 5000 lapp, og ba han om å beholde resten. Han hadde jo tross alt redda meg. Litt senere fant jeg ut at jeg ikke hadde gitt han 5,000, MEN heller 50,000. Derfor måtte Laura legge ut. Hehe. For meg er det ca 160,- så jeg tar det ikke så tungt. Jeg håper han får glede av pengene vertfall. Han gliste fælt da jeg sa keep the change. Forstår godt det nå.

I dag skal jeg være med Laura, og en gjeng med andre quins fra kirka til et hotell som heter Speak. Vi skal bare nyte dagen, solings og bade. Gleder meg vilt til det. Skal nyte det så sykt.

Denne helga blir så bra. I morgen er det Valentines dag, så det skal være et opplegg i kirka på ettermiddagen med film og musikk osv. Blir skoy.

Må legge med et bilde til min kjære nevø. Snakka med han på telefonen her forleden dag. Det resulterte i en stk sentimental tante. Piiiis Mathias J Glad i deg!!!

God helg alle sammen. ”Me lere så lenge me leve!”

Panic attack

Har akkurat satt meg ned på kontoret. For en begynnelse på denne dagen. Ble veldig redd, trodde ikke det gikk an å bli så redd… Hehe.

Jeg gikk fra gjestehuset og opp til veien. Der stod jeg å venta på en Matatu i 10 min, men alle som passerte var fulle av folk. Jeg gikk bortover mot byen et godt stykke. Etter ca 15 min bortover veien, stoppa det en som hadde plass til meg. Jeg visste at alle taxiene hadde ”Taxi park” som stoppested, så det bekymra meg ikke så mye. Jeg mente bestemt at jeg visste hvor jeg var da taxien slapp av passasjerene, men det gjorde jeg visst ikke. Litt lengre borti veien ble det mindre og mindre taxier, og jeg kjente meg absolutt ikke igjen noen steder. Jeg tenkte med meg selv at jeg bare måtte gå i den retningen jeg trodde hovedveien var. Plutselig ser jeg at det går en ved siden av meg som har hendene nedi veska mi. Jeg brølte til han og slo rundt meg. Han løp av gårde, men alle andre rundt meg retta nå oppmerksomheten mot meg. Det var da panikken begynte å slå inn for fullt.

           

Jeg gikk og gikk. Og flere og flere begynte å rope mot meg. Område jeg var i var bare blekkskur og falleferdige bygninger. Det stod en Matatu langs veien, og jeg spurte om den skulle til hovedveien. Jepp, det skulle den, så jeg hoppa inni. Da vi kom opp på hovedveien kjente jeg meg fortsatt ikke igjen. Jeg tenkte at jeg skulle bli sittende til jeg fant noe som så kjent ut. Det skjedde aldri. Plutselig var jeg laangt utenfor byen. Jeg hoppa av, gikk på andre siden av veien, og fikk stoppa en moped. Han kunne ta meg tilbake til byen for en slant. Okei. Det var visstnok 15 minutters kjøretur, og jeg kjente at jeg ikke greide å holde igjen lengre. Tårene fosset.

Nå er jeg som sagt tilbake på jobb, og greide å holde maska helt til Derrick kom inn og spurte hvordan det gikk. Fikk fint beskjed om å ”go wash your face” .

Litt av en morgen. Ikke til å anbefale!!!

Two weeks already!!!

På tide med en oppdatering. Gårsdagen var spesiell. Jeg hadde mye å gjøre hele dagen, og i slutten av dagen fikk jeg beskjed om at jeg skulle på en kvinnesamling på Marylin´s kontor. Det var noe nytt de nettopp hadde begynt med. Ledelsen av Watoto, kun kvinnene vel og merket skal treffes en gang i måneden og dele tanker og historier. Mest for at Marilyn skal ha litt oversikt over hva som skjer, hvordan det går med de forskjellige og få et mer åpent forhold. Vi var omtrent 10 stk som drakk te og snakket litt sammen i et par timer. Marilyn fortalte noen historier om hvordan barnekoret ble til, og om sine og Gary´s tanker for Watoto i 2010. 

Jeg er litt overraska over måten folk forholder seg til Marilyn på. Hun blir behandla som en dronning, der alle kun snakker når de blir spurt om noe, og alle sitter pent og pyntelig. Det virker på en måte som om folk frykter henne. Da jeg presenterte meg for henne i går og forklarte litt forskjellig med min klumsete engelsk fikk jeg mange rare blikk fra de andre i rommet. Jeg sa kanskje litt mer enn akkurat det hun spurte om, og det var vel galt i deres øyne. Ikke vet jeg. Jeg har selvfølgelig respekt for dama, og jeg ser enormt opp til henne, men jeg er for fillen ikke redd henne. Jeg snakka litt med Laura om det i dag, og vi er visstnok ganske enige om emnet. Jeg er beæret over å få være her og få lov å ta del i arbeidet deres.

På ettermiddagen ble jeg invitert med i ”sellegruppe” sammen med Laura og Solange. Vi kjørte litt ned i byen til en koooselig Thai-restaurant. Vi var 8 stykker i går. Blant annet Alan (CEO) og fruen og noen til av folk i ledelsen. Jaja, jeg må innrømme jeg liker det at jeg blir tatt inn i varmen med de som har noe å si her J

Jeg skulle sitte på med en som heter Brian hjem, og det endte med en tur på Java´s sammen med Solange og Allan. Faktisk veldig koselig. Jeg storkoser meg i deres selskap, og synes det er en befrielse at jeg slapper så sjukt av hele tiden, og kjenner jeg er fullt ut meg selv til alle tider. De ler av meg stort sett hele tida, mye på grunn av engelsken min og min til tider engasjerte måte å uttrykke meg på. Men jeg liker det! Det blir vertfall god stemning… Allan wanted me to write my blog in english, but for now I am keeping me Norwegian typing. Maybe when I`m writing about your performance this sunday I can do it in english J

I dag tok jeg taxi hjemmefra kl 06.00. Wow, hoppa ut av senga i en fart like over 5 i morges. Vi var ei gruppe på sikkert 10 voksne som reiste til Suubi (village) for å gjøre en fotoshoot med Children´s Choir. Det ble mye venting og frem og tilbake, men jeg koste meg veldig. Vi tok en del gruppebilder i forskjellige størrelser, portretter og random. Enormt kjekt, og jeg tror de var fornøyd med bildene mine også. Det gleder meg.

Nå går turen straks gjennom dusjen og rett i pysjamasbuksa. Så er det middag og filmkveld med jentene her i huset. Deilig med en passe normal lengde på kvelden igjen. Håper alle har en heidundrandes torsdag kvel hjemme. Snart helg folkens. Wohoooo!!