Moving day

I går kveld var jeg så dårlig at jeg bestemte meg for å bli hjemme i dag. Så det var deilig å våkne, og bare bli liggende. Mor ringte og vi prata i 40 min. Sååå kjekt å snakke litt norsk, og få høre om det som skjer hjemme. Mora mi er den BESTE!!! Har faktisk ikke så mye hjemlengsel enda, men jeg tenker mye på familien min. Jeg er så utrolig glad i de. Alle sammen, og jeg er så glad for det gode og åpne forholdet alle har til hverandre. For en velsignelse det er! Wow :)

Da jeg reiste ned hit, var det selvfølgelig med et ønske om at mine tanker og perspektiver skulle utvides. Og det har det i sannhet gjort allerede. Jeg er sååå takknemlig for alt det gode jeg har i livet mitt.

Vel, da klokka var ca 11 gikk jeg ut på kjøkkenet for å spise litt frokost. Etter et bit av skiva kom Jesse busende inn dørene. Er dere klar til å flytte??? Jeg bare, NEI, jeg har ikke pakket enda. I løpet av 10 minutt hadde jeg pakka begge koffertene mine og kommet meg ut døra. Jeg tror hele situasjonen satte magen min på plass igjen. Har ikke kjent noe som helst resten av dagen. Like it! :) Jeg, Sophie og Irene gikk en tur for å utforske det nye området, og for å finne en internettcafe. Siden jeg har internett, tok jeg meg heller den frihet og fikk manikyr. Jepp, det var billig. Ca 35 kr. Nesten en time med massasje, skrubb, fil og lakk. Slett ikke værst.

I morgen tidlig går jeg på jobb igjen. Må på nytt finne ut av hvor jeg skal ta taxi i fra og hvor jeg skal hoppe av osv. Jaja. Det er nå bare slik det er akkurat nå. I det gjestehuset vi bor nå var det veldig få rom, så jeg, Irene og Sophie måtte dele et lite rom. Vi fikk ikke plass til koffertene våre, så lite er rommet. Men dette er bare midlertidig. Vi skal flytte videre innen 19 denne måneden. Jesse snakka om at de så på muligheterne for at jeg kunne få meg en leilighet. Men jeg prøver å ikke håpe for mye på det. Blir bare skuffa.

Suddenly turn

Utover ettermiddagen i dag kjende jeg at magen begynte å jobbe igjen. Trodde først at jeg endelig var på bedringens vei, men der tok jeg kraftig feil. Jeg hadde jo forsåvidt reint med at det kom til å bli en runde med slikt graps, men det er aldri kjekt uansett.

Etter oppdagelsesturen til Ingebjørg og jeg, der jeg fikk alle blemmene har de bare blitt verre. En sprakk samme dag, og må ha fått noe skitt inni seg. Den ene foten hovna opp i reserfart i kveld. Kjennes ut som et ekstra hjerte har flyttet inn under den. Har nå plastra og salva, så jeg håper hevelsen er borte i morgen tidlig.

Og jada, jeg vet det er ekkelt som bare det me tær, men er jeg nå blitt en blogger, så er det slik det blir...

Jess, så slik er det. Ei uke på jobb, så rett i sengeliggende posisjon for et par dager. Men vet du, jeg kommer STERKT tilbake :p

Ønsker alle ei god uke, med mange oppturer!

Getting to know Africa

Det er ganske heise i lengden å dra på kamera og laptop frem og tilbake. Men jeg klager ikke. Det er 25 pluss her... :)

I dag tok jeg for første gang Matatu (billig Taxi) aleine. Det var spennende, festlig og trøttende. De presser 14 personer totalt inni de bilene, og det er ikke lite varmt heller der inni midt i rushtrafikken. Men jeg fant frem til riktig bil og kom meg av gårde. Jeg satt klemt mellom 2 store negre og hørte på siste prodcast fra Intro. Livet er ikke så verst når jeg bare lærer meg å slappe av, og ikke være så himla redd alt og alle. Ikke misforstå, jeg går IKKE ut når det er mørkt. Hehe. Derrick fint forklart meg det at da er det stor sjangs for at jeg blir voldtatt, flådd og robba. Så nei, det vil jeg ikke ha noe av.

           

Laura var tilbake fra ferie i dag. Ja Hilde, hun er ei utrolig søt og snill dame. Uten tvil. Laura, Solange og jeg var ute til lunch i dag. Like etter maten var kommet på bordet ringte Marilyn til Solange, og hun måtte spurte. Så der ble vi 2 sittende igjen å vente. Fikk god tid på å bli litt kjent, så det var jo greit sånn sett. Vi snakka en del om hva jeg liker best å jobbe med, hva jeg har av erfaring med foto osv, og hun skal se om hun kan gjøre noen grep for at jeg skal få jobbe mest mulig med foto. Gleder meg. Skal kanskje til Suubi på tårsdag og ta bilder av koret som snart skal ut på turneé.

Jeg fikk melding av Jonathan i dag om at jeg skulle flytte fra Adonai 2 til Adonai 1 i morgen. Så jobber han med en annen permanent løsning der jeg forhåpentlig får flytte inn hos Ingebjørg og Nina. Men vi får se.

Nå skal jeg begynne å pakke igjen, før jeg hopper i dusjen og avslutter kvelden med film sammen med jentene på Irene sitt rom.  

Utforske Kampala-dag.

I går kveld ringte jeg Ingebjørg for å høre litt om planene for i dag. Vi ble enige om å møtes i kirka kl 10, og ta på kjole. Alle jentene her i huset skulle også på samme gudstjenesten, så vi skvisa inn 4 stk i baksete, slik at jeg slapp å ta en egen taxi.

Gudstjenesten var den samme som i går kveld, så det var helt ok. Men jeg liker godt stemningen! Folk er så sykt engasjerte og, ja… liker det! Etter vi var ferdige i kirka, var planen å reise til et hotell for å tilbringe litt tid ved bassengkanten. Vi begynte å gå. Jeg hadde ikke tenkt så godt igjennom skovalget mitt i dag, så det resulterte i et titalls blemmer på føttene og en god dose ”aoooo, eg daue!” Faktisk så fant vi frem til hotellet vi skulle på ved første forsøk. Jepp, vi var meget fornøyde med oss selv. Jeg trodde det var mulig og bare betale en slant, og så få bruke bassenget og området resten av dagen, men her var det slik at vi måtte kjøpe en ”Spatreatment” først. Etter å ha scanna lista over behandlinger minst 10 ganger, ble vi enige om å finne et annet alternativ.

Labbetussene ble fort enige om at det var lite vits i å bruke mye penger på en dag ved bassenget, da sola hele tiden gjemte seg bak grå skyer. Vi bestemte oss for å gå for et bedre måltid på Chateau istedenfor, som ligger like ved gjestehuset jeg bor i. Og måten og komme seg dertil var de billige hvite taxiene som presser 14 pers inni en bil. Derrick viste meg litt i går hvordan systemet fungerer, så jeg hadde litt peiling, men var ganske usikker. Vi gikk langs veien, i de fine kjolene våre, skoa, og jeg med en haug med blemmer. Ekstra nice da vi må krysse et felt som er sorpe, og stinker kloakk. Jess, bare elsker vannblemmer som sprekker og blir fylte av sjit. Vel, vi hoppa inn i en taxi. Det var akkurat plass til oss, og denne skulle gå ned på ”parken”, som er stedet der alle de hvite taxiene samles, før de kjører ruta si videre. Faktisk så fant vi frem ganske kjapt til de som gikk dit vi skulle. Det var ingen i bilen, og Ingebjørg var LITT skeptisk til å sette seg inn. Men jeg tror ikke det gikk mer enn 5 min, så var bilen full og vi var på hjul igjen. Det er jentene som fikser opp det.

Dette er det de kaller "Taxi park"... rart vi var stolte av oss selv for å mestre dette???

Etter en kjapp tur innom gjestehuset så jeg fikk skifta sko, gikk vi ned til Chateau. Her hadde vi en bedre middag, og hver sin NYDELIGE bananasplit til dessert. Labbende igjennom noen små gater med mye lokalbefolkning, kom en haug med unger springende etter oss. ”Musongo, musongo” Som betyr ”vit mann” eller noe i den duren. De var så søte. En stakkar løp rett på trynet ned i en grøft ved siden av. Han hadde av en eller annen grunn bind for øynene og løp rundt med en stokk. Utforsking av andres situasjon kanskje…?

Nå har Ingebjørg ligget i senga og hørt på siste prodcast fra Intro, imens jeg oppdaterer bloggen. Vi begynner å falle til ro med å være her, og ser frem til resten av disse 4 månedene her nede. Har snakka mye i dag om alt og ingenting, men finner ut at dette kommer til å sette store spor i 2 små bygdajenter fra Rogaland. We like Africa!

Til slutt må jeg bare konstantere det at denne dagen har vært så mye mer enn det jeg klarer å beskrive med ord. Bruk fantasien, så kommer du et hakk nærmere.

Tryll, tryll. Dagen ble AWSOME!

Denne dagen har vært helt topp. Lite og ingenting å gjøre på jobb, men hadde det morsomt i lunchen. Traff nye folk, og mye latter. Det liker jeg. Snakket med mor på telefonen i dag. Det var herlig. Hun er sååå god!!! (gla i deg mams) Etter jobb var det nok en "Bible Study". Varer i ca 2 timer. Denne måneden er temaet Islam. Enormt interessant. Kirka er proppa hver dag. Folk må stå langs gangene til og med.

Etterpå gikk Solange, Hector og jeg på Javas og spiste middag. Hadde en herlig Burrito. Det beste jeg har spist her nede til nå. mmmm :) Til slutt gikk vi til et koselig hotell for å ta en kaffe. Vi fikk plass på en stor balkong, med utsikt over hagen og selvfølgelig med god sikt ned til bandet som spilte Live. NICE! Derrick kom også etter hvert. Vi 4 endte opp i en ganske intens samtale om tidligere forhold. Veldig interessant. Jeg ser at Solange og jeg er skremmende like. Like sta, bestemte, har samme allergier, liker ikke å lage mat, liker ikke den sære maten de har her... og har mye de samme tankene om menn og kristenliv. Vittig!

På mandag kommer Laura tilbake fra ferie, så Solange snakka om at vi 3 kunne reise et sted neste søndag og nyte litt. Sitter å smiler for meg selv her nå. Sitter faktisk midt på gulvet på rommet mitt (slik at jeg rekker å reagere hvis kakkelakken kommer frem), med laptopen i fanget og vifter med tærne. Jeg har det egentlig helt fantastisk! Tenk.

Innimellom kjenner jeg at jeg får litt dårlig samvittighet ovenfor de andre frivillige som er her. De som jobber på babyhjemmet osv. De har sååå mye mer stress, en mindre dag fri i uka, så og si ingenting tid i kirka osv. Men det er vel bare slik det er noen ganger. Vi velger forskjellige retninger, og nå var det tilfeldigvis slik at jeg kunne bidra med noe annet enn det de fleste andre rundt her gjør.

Ønsker alle en god helg! I morgen tar jeg med meg ei bok, og labber ned til et hotell nede i streeten her. Max relax :)

Hilsen fra Ugandaaa

Full rulle i Trilleredet

Har lurt litt på hvor mye jeg egentlig skal skrive på denne her bloggen min. For meg er det å skrive det samme som terapi. Jeg skriver jo alle veier, på Facebook, dagbok på macen, tanker før jeg legger meg og blogg. For å holde system, og dele ut noen av tankene mine i sorterte hauer. Så jeg har vel funnet ut at jeg kjører blogg fullt ut.

I dag har jeg ikke vært i et godt modus. Ikke i går heller for den sags skyld. Destruktive tanker bare fyller meg opp, og trekker smilet langt mer ned enn jeg ønsker å ha det. Mye spiller inn, som litt misforståelser med en kollega, lite informasjon om program, hvor skal jeg flytte på tirsdag, hvem skal jeg være med osv osv. Men jeg skal ikke tillate meg å fortsette i denne banen. I morgen skal bli en kjempe opptur. Og jeg er faktisk her KUN for å hjelpe til med det ”jeg har i hendene”. Mer kan jeg ikke gi. Så det så! J

Snakka litt med Ingebjørg om litt av dette i dag da vi var på cafe. Vi nordmenn har en helt annen kultur, og en helt annen måte å forholde seg til andre mennesker på. Mange av de amerikanske jentene her klemmer, hyler og plapprer så sykt, at jeg blir kvalm. Men her igjen, DE er sånn, og jeg får det mye bedre med meg selv om jeg bare kan le av det. En annen ting jeg merker, er at jeg er så utrolig travel i hodet mitt. Jeg må vite alt med en gang… men når jeg får summa meg litt så er det ikke så farlig å ta ting som det kommer tror jeg. Et eksemplel: Jeg har allerede etter kun ei uke begynt å tenke på hvem mon tro som vil møte opp på flyplassen når jeg kommer hjem. Harreminnhatt!!! Annelin! Og dersom jeg må flytte et par ganger, så skitt på. Det får bare være. Dette er 4 måneder av livet mitt, som jeg aldri kommer til å få igjen, så jeg skal ikke kaste det bort på bekymringer og syt. Basta!

Lørdag og søndag har jeg fri, og det skal nytes så til de grader. Om jeg må tilbringe fridagene mine aleine på grunn av at ingen andre har fri samtidig, så får det bare stå til. Jeg er så sosial av meg, at jeg har sikkert ikke vondt av å trene meg litt i å være bare meg litt. Og ei bok og bikini. Jha, tror det kan funke.

Nå baller det på seg her… har ikke kontroll lengre over hva jeg skriver, så best å slutte nå.

Tralalla, godt natt alle! :)

HOT Villages-Tour day

I gaar var vi en gruppe paa 7 stk, som reiste paa en aldri saa liten Village tour. Watoto sammen med team som kommer ned for og hjelpe har til naa har bygget flere Villages. En Village bestaar stort sett av enormt mange med hus (8 unger og en husmor i hvert hus), babyhjem, skole og kanskje en gaard. Jeg ble helt maalloes da vi gikk rundt for aa se paa alt. Tanken paa at alt dette har startet med at Marilyn og Gary kjente det I hjertet at de skulle bety noe her nede. I dag er Watoto fantastisk stort, betyr LIV&DOED for mange, og er i stadig vekst. De mangler fortsatt mange sponsorer, og bidrag… som er synd! Vi hadde en samling I dag tidlig, der Alan (CEO) fortalte at det var planlagt og gjoere et kjempe stunt i Hillsong London naa nettopp. Men av en eller annen grunn var det ikke vann I bygget denne dagen, saa de med vett maatte stenge ned bygget, ved fare for brann. Snakker vi noen som vil vaere en brems for arbeidet her nede? Tja, kanskje. Men jeg vil allikevell oppfordre alle jeg kjenner som ikke sponser noe, om aa bla opp. Er ca 250,- I mnd. og du redder et liv, skaper en framtid, og soerger for at dette livet kan ha innvirkning paa maaange fler. Dagens oppfordring :)

I dag har jeg faatt vite litt mer om arbeidsdagene mine… Jobber mandag til fedag, fra 08.30 til 17.30’ish. Tirsdag har vi gjennomgang og evaluering av alt arbeid fra forrige uke. Onsdag og fredag har alle som er “Staff” i Watoto Church samling. Boenn sang osv.

Jeg er visst Ganske heldig I forhold til mange andre forstaar jeg som har 2 dager av I uka. De fleste har toppen 1 dag fri. Jeg liker det. FYSJ, I gaar kveld saa jeg min foerste kakkelakk. Jeg som er liiiivredd for edderkopper, hvordan tror du jeg reagerte da jeg saa denne??? Uh, blir vel vandt til det, men GOSJ.

Bor per i dag sammen med 3 jenter, 1 gammel dame (skamkoselig), og en mann (Magnum… haha). Vi har det veldig morsomt sammen. Treffest somregel kun til middag kl 19., men det er helt konge! Merker jeg blir mer frimodig med nye folk naar jeg snakker engelsk… Det er litt rart, men samtidig befriende. De vet at engelsken min sucker, saa det blir mye humor. Kommer seg hele tiden da, det er jeg glad for :)

Snakka nettopp med en kollega (James) som er fotograf her. Han skal ta en haug med bilder denne og neste uke, av alle menneskene rundt i Villagesene som trenger sponsorer. Han ville ha m eg med, men Hector sier jeg visstnok har nok aa gjoere denne uka, saa kanskje neste uke. James faar lane kameraet mitt, til hans stooore begeistring. De har ikke akkurat tiptop utsyr her.

Jeg er saa glad for aa vaere her! Haaper alt staar bra til hjemme :)