Tryll, tryll. Dagen ble AWSOME!

Denne dagen har vært helt topp. Lite og ingenting å gjøre på jobb, men hadde det morsomt i lunchen. Traff nye folk, og mye latter. Det liker jeg. Snakket med mor på telefonen i dag. Det var herlig. Hun er sååå god!!! (gla i deg mams) Etter jobb var det nok en "Bible Study". Varer i ca 2 timer. Denne måneden er temaet Islam. Enormt interessant. Kirka er proppa hver dag. Folk må stå langs gangene til og med.

Etterpå gikk Solange, Hector og jeg på Javas og spiste middag. Hadde en herlig Burrito. Det beste jeg har spist her nede til nå. mmmm :) Til slutt gikk vi til et koselig hotell for å ta en kaffe. Vi fikk plass på en stor balkong, med utsikt over hagen og selvfølgelig med god sikt ned til bandet som spilte Live. NICE! Derrick kom også etter hvert. Vi 4 endte opp i en ganske intens samtale om tidligere forhold. Veldig interessant. Jeg ser at Solange og jeg er skremmende like. Like sta, bestemte, har samme allergier, liker ikke å lage mat, liker ikke den sære maten de har her... og har mye de samme tankene om menn og kristenliv. Vittig!

På mandag kommer Laura tilbake fra ferie, så Solange snakka om at vi 3 kunne reise et sted neste søndag og nyte litt. Sitter å smiler for meg selv her nå. Sitter faktisk midt på gulvet på rommet mitt (slik at jeg rekker å reagere hvis kakkelakken kommer frem), med laptopen i fanget og vifter med tærne. Jeg har det egentlig helt fantastisk! Tenk.

Innimellom kjenner jeg at jeg får litt dårlig samvittighet ovenfor de andre frivillige som er her. De som jobber på babyhjemmet osv. De har sååå mye mer stress, en mindre dag fri i uka, så og si ingenting tid i kirka osv. Men det er vel bare slik det er noen ganger. Vi velger forskjellige retninger, og nå var det tilfeldigvis slik at jeg kunne bidra med noe annet enn det de fleste andre rundt her gjør.

Ønsker alle en god helg! I morgen tar jeg med meg ei bok, og labber ned til et hotell nede i streeten her. Max relax :)

Hilsen fra Ugandaaa

Full rulle i Trilleredet

Har lurt litt på hvor mye jeg egentlig skal skrive på denne her bloggen min. For meg er det å skrive det samme som terapi. Jeg skriver jo alle veier, på Facebook, dagbok på macen, tanker før jeg legger meg og blogg. For å holde system, og dele ut noen av tankene mine i sorterte hauer. Så jeg har vel funnet ut at jeg kjører blogg fullt ut.

I dag har jeg ikke vært i et godt modus. Ikke i går heller for den sags skyld. Destruktive tanker bare fyller meg opp, og trekker smilet langt mer ned enn jeg ønsker å ha det. Mye spiller inn, som litt misforståelser med en kollega, lite informasjon om program, hvor skal jeg flytte på tirsdag, hvem skal jeg være med osv osv. Men jeg skal ikke tillate meg å fortsette i denne banen. I morgen skal bli en kjempe opptur. Og jeg er faktisk her KUN for å hjelpe til med det ”jeg har i hendene”. Mer kan jeg ikke gi. Så det så! J

Snakka litt med Ingebjørg om litt av dette i dag da vi var på cafe. Vi nordmenn har en helt annen kultur, og en helt annen måte å forholde seg til andre mennesker på. Mange av de amerikanske jentene her klemmer, hyler og plapprer så sykt, at jeg blir kvalm. Men her igjen, DE er sånn, og jeg får det mye bedre med meg selv om jeg bare kan le av det. En annen ting jeg merker, er at jeg er så utrolig travel i hodet mitt. Jeg må vite alt med en gang… men når jeg får summa meg litt så er det ikke så farlig å ta ting som det kommer tror jeg. Et eksemplel: Jeg har allerede etter kun ei uke begynt å tenke på hvem mon tro som vil møte opp på flyplassen når jeg kommer hjem. Harreminnhatt!!! Annelin! Og dersom jeg må flytte et par ganger, så skitt på. Det får bare være. Dette er 4 måneder av livet mitt, som jeg aldri kommer til å få igjen, så jeg skal ikke kaste det bort på bekymringer og syt. Basta!

Lørdag og søndag har jeg fri, og det skal nytes så til de grader. Om jeg må tilbringe fridagene mine aleine på grunn av at ingen andre har fri samtidig, så får det bare stå til. Jeg er så sosial av meg, at jeg har sikkert ikke vondt av å trene meg litt i å være bare meg litt. Og ei bok og bikini. Jha, tror det kan funke.

Nå baller det på seg her… har ikke kontroll lengre over hva jeg skriver, så best å slutte nå.

Tralalla, godt natt alle! :)

HOT Villages-Tour day

I gaar var vi en gruppe paa 7 stk, som reiste paa en aldri saa liten Village tour. Watoto sammen med team som kommer ned for og hjelpe har til naa har bygget flere Villages. En Village bestaar stort sett av enormt mange med hus (8 unger og en husmor i hvert hus), babyhjem, skole og kanskje en gaard. Jeg ble helt maalloes da vi gikk rundt for aa se paa alt. Tanken paa at alt dette har startet med at Marilyn og Gary kjente det I hjertet at de skulle bety noe her nede. I dag er Watoto fantastisk stort, betyr LIV&DOED for mange, og er i stadig vekst. De mangler fortsatt mange sponsorer, og bidrag… som er synd! Vi hadde en samling I dag tidlig, der Alan (CEO) fortalte at det var planlagt og gjoere et kjempe stunt i Hillsong London naa nettopp. Men av en eller annen grunn var det ikke vann I bygget denne dagen, saa de med vett maatte stenge ned bygget, ved fare for brann. Snakker vi noen som vil vaere en brems for arbeidet her nede? Tja, kanskje. Men jeg vil allikevell oppfordre alle jeg kjenner som ikke sponser noe, om aa bla opp. Er ca 250,- I mnd. og du redder et liv, skaper en framtid, og soerger for at dette livet kan ha innvirkning paa maaange fler. Dagens oppfordring :)

I dag har jeg faatt vite litt mer om arbeidsdagene mine… Jobber mandag til fedag, fra 08.30 til 17.30’ish. Tirsdag har vi gjennomgang og evaluering av alt arbeid fra forrige uke. Onsdag og fredag har alle som er “Staff” i Watoto Church samling. Boenn sang osv.

Jeg er visst Ganske heldig I forhold til mange andre forstaar jeg som har 2 dager av I uka. De fleste har toppen 1 dag fri. Jeg liker det. FYSJ, I gaar kveld saa jeg min foerste kakkelakk. Jeg som er liiiivredd for edderkopper, hvordan tror du jeg reagerte da jeg saa denne??? Uh, blir vel vandt til det, men GOSJ.

Bor per i dag sammen med 3 jenter, 1 gammel dame (skamkoselig), og en mann (Magnum… haha). Vi har det veldig morsomt sammen. Treffest somregel kun til middag kl 19., men det er helt konge! Merker jeg blir mer frimodig med nye folk naar jeg snakker engelsk… Det er litt rart, men samtidig befriende. De vet at engelsken min sucker, saa det blir mye humor. Kommer seg hele tiden da, det er jeg glad for :)

Snakka nettopp med en kollega (James) som er fotograf her. Han skal ta en haug med bilder denne og neste uke, av alle menneskene rundt i Villagesene som trenger sponsorer. Han ville ha m eg med, men Hector sier jeg visstnok har nok aa gjoere denne uka, saa kanskje neste uke. James faar lane kameraet mitt, til hans stooore begeistring. De har ikke akkurat tiptop utsyr her.

Jeg er saa glad for aa vaere her! Haaper alt staar bra til hjemme :)

Begynner og ta form...

Her kommer en liten status fra jobb. I dag er det foerste dagen min paa jobb. Har  laget noen “thankyoucards” som skal deles ut til tilfeldige, og vaere enn oppmuntring. Kjekt! Fikk lage de akkurat som jeg selv ville.

 

Naa er jeg allerede I full fart paa vei mot den femte dagen her. Tida flyr… synes det er litt rart og tenke paa at jeg skal vaere her I mnd. men det skal nok gaa helt fint. Uti neste uke skal jeg flytte til et annet “guesthouse”. Litt spent paa det. Naa bor jeg sammen med ei herlig gammel dame fra UK, som er her for og jobbe 3 uker paa babyhjemmet. Jeg har nesten ikke tryffet paa Nina eller Ingebjoerg. De er travle med sitt.

 

Jeg har allerede faatt en god tone med sjefen min, Solange og en annen jeg jobber med. En som heter Derrick. Han har tatt meg paa utallige sightsing turer rundt I Kampala. Kult! En kompis av Solange (Alan), har ogsaa hunget en del med oss. Derrick og jeg tror de er kjaerester, men ingen toer og soerre. Hehe. I gaar var vi paa et nydelig hotel og hadde lunch. Vi 4. Ble sittende I flere timer og prate intenst.

 

Vel jeg har d godt, er fornoeyd med livet, og smiler mot kommende dager! :)

 

Oppdaterer veldig snart.

Snart avreise

Nå er det snart kun et døgn til jeg reiser til Uganda. I dag har jeg vært litt rundt omkring og ordna forskjellige ting. Oppdatert Macen, handla lader, adapter, minnepinne, alt mulig stæsj på apoteket... Bla. 8 par med ørepropper. Fikk nemlig tips av ei av jentene som allerede er der nede at det tordna vanvittig.

Åh, som jeg gleder meg! Jeg er ikke nervøs i det hele tatt. Kan ikke fatte at jeg reiste til Canada. Da gleda jeg meg ikke litt en gang, og var faktisk bare pisseredd. Grein nesten konstant dagene før jeg skulle reise. Vel, det er prisen å betale for å være et slikt stabeist. Jeg har ihvertfall lært mye. Om meg selv først og fremst. Nå er jeg bare så sjukt klar for hva desse månedene vil gjøre med meg. Tenk å få gjøre det jeg liker best, og at dette har gode følger for en haug med mennesker. Det er stort!!!

Har nå vært hjemme i nesten 3 mnd. Det er ikke til å anbefale. Kan ikke fatte å begripe at Norge ikke har bedre tiltak for å få folk i arbeid. Jeg har holdt på å bli gal av 3 mnd. Kan bare tenke meg hvordan det må være å ikke ha noe å gå til i flere år. Vel, alt har vel en grunn...

Fikk mail fra kreativ leder i Kampala tidligere i uka... bare litt info og spørsmål. Blandt annet fortalte hun litt om hva jeg skulle gjøre neste uke. De skal ta meg med på en rundtur så jeg får sette meg inn i de forskjellige tingene Watoto jobber med. Så skal jeg være med på en Foto shoot i noen av Watoto´s willages og babyhjemmet. WOW! Og det er bare første uka.

Can´t wait! Oppdaterer igjen så fort jeg har kommet i orden der nede og er på nett.

Ha ei fantastisk helg.

Oppfordring: smil til noen du ikke kjenner :)

God natt!

Annelin

Hjemme igjen

Etter en lang reise hjem på over et døgn, var det fantastisk å komme hjem. Desverre, like før jeg landa på Sola fant jeg ut at lommeboka mi var borte. Idiotisk! Kristian henta meg på flyplassen og fikk desverre kjenne frustrasjonen min på kroppen! Stakkars... Er ikke alltid bare og bare å vare kjæresten min.

Da vi kom hjem til meg, var det tent lys på trappa og flagget var på plass. Mor stod i døra og tok imot oss. For ei dame!! Hun hadde tent lys rundt om i hele huset, bakt ferske rundstykker og gjort klar rommet til meg. Jeg har ikke ord... Bjørnar har tatt over leiligheten i kjelleren etter jeg stakk av, så jeg har nå fått hans rom på loftet. Se selv hvor koselig mor hadde laga det til for meg.

Ikke bare har jeg ei mor som har et enormt hjerte for barna sine, men hun gjør også alt for oss. Da jeg onsdag ettermiddag omsider fikk opp øynene, fikk jeg melding av henne. Kaffe på senga? Klart det tenkte jeg. Koselig! Men jeg hadde aldri venta meg en slik service... Herlighet! Mor, du e heilt enorme:) Vett ikkje om någen bedre enn deg!!!

Men, ja. For å oppdatere litt hva som skjer i hodet til Trille, som nå har smakt litt på hva det vil si og være på tur aleine i verden... Det er utrolig godt å være hjemme. Jeg har på desse 8 dagene lært ubeskrivelig mye om meg selv! Kan vel ærlig si det slik at jeg er nullstilt. Drømmer, tanker, meninger og holdninger til livet har forandra seg totalt. Far kom med et godt sitat i dag: "Veien blir til mens vi går den".

For meg ser det akkurat nå ut som om veien min går til Uganda, og at Canada var en viktig omvei for å komme frem til noe annet. Selv om jeg gikk på trynet, gir jeg ikke opp. Jeg SKAL få noe ut av det neste halvåret. Og noen måneder i Uganda tror jeg definitivt er det rette for meg. For dere som ikke vet hva jeg snakker om, så er det en organisasjon i Uganda som driver å bygger byer, sykehus, barnehjem osv. for foreldreløse barn, enker, mennesker med HIV og mennesker som har fått ødelaggd liva sine av LRA. Kommer til å oppdatere litt underveis om hva som skjer.

Livet trenger ikke være kjedelig....!

Skal nyyyyte!!

Jeg kjente plutselig noe som kilte på halsen. Refleksen slo inn, og ned falt en eeenorm pissemaur. Det kom et lite dunk da den traff gulvet. Døde gjorde den heller ikke før jeg hadde prøvd å drepe den 5 ganger. Okei, jeg tar hintet. På tide med en dusj. Hehe. Dagen i dag har vært hektisk. Jeg har møkka ca 20 bokser. Og fytti, det er hardt arbeid. Og det setter sine spor...

Simone, sjefen her ble rasende på meg for 2 dager siden, da jeg fortalte henne at jeg skulle hjem. Men hun har utrolig nok vært hyggelig med meg dagene etter. Jeg hadde forventa meg grynting, mumling og sinte blikk, men hun har gitt meg ordre og snakka til meg som hvem som helst annen ansatt. Det har vært en stor lettelse. Men jeg har også merka at hun har gitt meg ufattelig mye mer arbeidsoppgaver enn de andre her etter jeg fortalte det til henne. Jeg har vært den siste til å forlate stallen både i går og i dag, men helt greit. Jeg jobber heller litt ekstra for å gjøre det litt godt igjen, enn å ha en illsint kjerring hengende over meg :)

I ettermiddag satt jeg på rommet mitt og sjekka litt på nettet, da Oz kom inn og sa han ville lage middag til meg. Han hadde invitert Jenn og Emily også (som bor i husvognå rett bak oss). Fantastisk! Vi koste oss i hel. Latteren var der hele tiden og ubegripelige historier kom opp fortløpende. Amazing. Jeg viste Jenn hvordan hun kunne opprette konto på Skype, og hvordan hun kunne bruke det. Kristian ringte midt oppi det hele, så jeg og Jenn snakka litt med han. Jenn says: He passed the test. Hahaha. Hun er gift med en mann på 82 år. Kan ikke fatte det. Fikk hilse på han på Skype. Veldig lik på en oldefar, men allikevell en svært hyggelig danske.

I morgen pakker jeg koffertene mine igjen og reiser inn til Ottawa. Har booka rom på dette hotellet/ slottet: Fairmont Chateau Laurier. Gleder meg vilt! Oz har tegna et kart til meg over ting jeg burde se og smake. Grunnen til at jeg reiser inn i morgen er at jeg har fri jobb da, så det er en ypperlig mulighet til å utforske byen. Kjenner at friheten jeg har nå er deilig. Jeg skal på museum, innom et bakeri og smake noe liknende wienerbrød som Oz anbefalte, en LimeMargarita på et annet hjørne, gå en tur i parken, ta litt bilder, se på livet, kjøpe meg en bikini, ta en svømmeøkt i bassenget på hotellet og såve godt i en rein Queenbed på et reint rom.

Vel vel, jeg kommer snart hjem.... Og er klar for nye eventyr.

Sees snart, godtfolk :o)

Hilsen fra Trille i den store verden